Arbeidsmiljøloven har særlige regler som unntar ansatte i ledende eller særlig uavhengige stillinger fra lovens regler om arbeidstid og overtid. Hva ligger i disse reglene?
Alminnelige arbeidstakere har i utgangspunktet krav på et overtidstillegg på 40 % i tillegg til den vanlige grunnlønnen, og er omfattet av begrensninger for bruk av overtid.
Det er som kjent «ingen regel uten unntak», og etter arbeidsmiljøloven er også enkelte stillinger unntatt fra disse bestemmelsene og arbeidstid og overtidsbetaling. Dette gjelder stillinger som er ”ledende” eller såkalt ”særlig uavhengige”.
For disse stillingene er de vanlige arbeidstidsbestemmelsene vurdert som uhensiktsmessige å anvende. Det er imidlertid generelt antatt at flere arbeidstakere er unntatt etter disse bestemmelsene enn hva som var lovgivers intensjon.
Dette gjøres gjerne ved formuleringer som ”overtidsbetalingen er innbakt”, ”noe overtid må påregnes” o.l. Selv om arbeidsavtalen har definert stillingen som ”prosjektleder” e.l. skal det foretas en vurdering av arbeidsoppgavene og ansvarsområdene, der det reelle arbeidsforholdet legges til grunn.
Ledende stilling
For at det skal foreligge en ledende stilling etter arbeidsmiljølovens § 10-12, må lederen ha ledelsesfunksjoner og et selvstendig ledelsesansvar. Det må foreligge en delegasjonsadgang til andre, dvs. han må ha andre ansatt under seg, samt personalansvar og adgang til å ta visse beslutninger på virksomhetens vegne. Lederen har i stor utstrekning adgang til å disponere sin egen arbeidstid, og har beslutningsmyndighet over sin egen arbeidsuke. Lønnens størrelse er ikke avgjørende i seg selv, men kommer inn som et moment i grensetilfelle.
Særlig uavhengig stilling
En ”særlig uavhengig stilling” er ikke en ledende stilling, men likevel en overordnet og ansvarsfull stilling.
Dette er typisk stillinger der det kreves stor fleksibilitet og hvor arbeidstidsbestemmelsene blir uhensiktsmessige å anvende. Arbeidstakeren skal ha en viss beslutningsmyndighet over sin egen arbeidssituasjon, hvor det mest sentrale er kontroll av arbeidstiden. Med dette menes at arbeidstakeren skal kunne legge opp hverdagen sin selv, og arbeidsgiver fører liten grad av kontroll med når arbeidstaker kommer og går fra arbeidet. Typisk innstemplingssystem vil normalt være et avgjørende argument mot at arbeidstakeren er ”særlig uavhengig”.
Det er også presisert i forarbeider at unntaket skal gjelde arbeidstakere som selv prioriterer sine arbeidsoppgaver. De bestemmer selv hva som skal gjøres, hva som skal delegeres til andre og hvordan arbeidet skal utføres. Det å arbeide i prosjekt, vil i utgangspunktet medføre at man er å anse som en alminnelig arbeidstaker. Her er man i realiteten styrt av prosjektets framdrift og andres arbeid. Dette er likevel kun et utgangspunkt som selvfølgelig må vurderes konkret.
Hva skjer ved brudd på regelene?
Dersom arbeidstakeren reelt sett ikke er ledende eller særlig uavhengig, skal loven gå foran arbeidsavtalens betingelser.
Det innebærer at arbeidstaker vil ha et krav på overtidsbetaling etter alminnelige regler, og kan sende et lønnskrav til arbeidsgiver.
Det foreligger dommer der arbeidstaker har vunnet frem med krav om å få etterberegnet overtidskompensasjon. Det kan fort bli store beløp, selv om slike krav foreldes etter 3 år.
Avslutnigsvis nevnes med tanke på arbeidstid at selv om en arbeidstaker vurderes som ledende eller særlig uavhengig, kan ikke arbeidsgiver operere med en arbeidstidsordning som er uforsvarlig.Virksomheten har et overordnet ansvar for ansattes helse, miljø og sikkerhet, og uforsvarlig stort arbeidspress – også på ledere – kan innebære brudd på HMS-reglene.
Les også: 750.000 jobber gratis overtid
Advokat Eivind Arntsen startet Arbeidsrettsadvokaten.no i 2006, og har vært utgiver og redaktør for nettsidene siden den gang. Til daglig er Eivind partner i Advokatfirmaet Varder i Oslo. Arntsen har omfattende erfaring med forhandling og tvisteløsning innen alle former for arbeidsrettslige spørsmål.
Eivind Arntsen – who has written 117 posts on Arbeidsrettsadvokaten.
