Arbeidsgiver har plikt til å tegne yrkesskadeforsikring. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som ligger i dette kravet, og hva som er å anse som en yrkesskade

Erstatning ved yrkesskade

Alle arbeidsgivere er pliktig til å tegne yrkesskadeforsikring. (Selvstendig næringsdrivende og frilansere må tegne frivillig trygd for å få rett til yrkesskadedekning). Denne forsikringen skal dekke yrkesskader og yrkessykdom som er forårsaket i arbeid på arbeidsstedet. For å få avklart om forsikringen gjelder må det foretas en nærmere vurdering av om den konkrete skade eller sykdom faller inn under loven. Gjør den ikke det, kan en arbeidstaker like fullt kreve erstatning av arbeidsgiver etter alminnelige erstatningsregler. Dersom arbeidsgiver ikke har tegnet forsikring kan kravet rettes mot et hvilket som helst forsikringsselskap som tilbyr yrkesskadeforsikring. Yrkesskadeforsikringsforeningen forvalter denne ordningen for forsikringsselskapene, og håndterer i praksis slike saker. Yrkesskadeforsikringsforeningen vil på sin side ha et regresskrav mot arbeidsgiver som ikke har tegnet forsikring.

 

Det sentrale dekningsområdet for yrkesskadeforsikringen er skade og sykdom som forårsakes av arbeidsulykke. En yrkesskade er en skade som skyldes en plutselig eller uventet ytre begivenhet (ulykke) som inntreffer arbeidstiden, på arbeidsplassen og under utførelse av arbeid.  At skaden må skje plutselig og med ytre begivenhet medfører en avgrensning mot belastningslidelser og slitasjer som har utviklet seg over tid.

 

Også enkelte yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer, samt påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser kan undertiden være dekningsberettiget.

Det er forsikringsgiveren som må bevise at skade og sykdom ikke er forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Beviskravet er ”åpenbart ikke er tilfellet”. Det skal ikke tas hensyn til en arbeidstakers særlige mottakelighet for skade og sykdom, med mindre mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak.

For å få yrkesskadedekning må det først konstateres at det foreligger en skade eller en sykdom.

I tillegg må skaden eller sykdommen være forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Dette siste kravet medførte for eksempel at en skade som ble påført en arbeidstaker under en sosial utflukt for en bedrifts ansatte, hvor det ikke var faglige innslag under utflukten, falt utenfor loven, jf rettspraksis. Vilkåret ”i arbeid” innebærer blant annet at man må ha påbegynt arbeidet. Trygderetten har lagt til grunn at arbeidstaker som møtte på jobb påvirket av alkohol, og av den grunn ble nektet å starte arbeidet ikke kunne sies å være ”i arbeid”. Videre vil skader som oppstår mens det gjøres private ærender falle utenfor loven av samme grunn. Et siste eksempel på en skade som ikke vil være en yrkesskade er snekkeren som bruker sirkelsag til å skjære planker til eget bruk.

Utgangspunktet er at skaden må inntreffe i arbeidstiden. I praksis er ikke dette vilkåret så strengt hvis man først befinner seg på jobb og utfører jobb for arbeidsgiver. Man kan for eksempel ha ankommet tidligere enn vanlig. Mat og hvilepauser regnes som en del av arbeidstiden. Det samme gjelder tid som går med til personlig hygiene.

Dersom de grunnleggene vilkårene for å kreve erstatning er oppfylt (ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap) skal yrkesskadeforsikringen gi full erstatning. Det vil si at den dekker lidt tap, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Hvis skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, utmåles en særskilt menerstatning.

Fører skaden eller sykdommen til at arbeidstakeren dør, har den eller de som vedkommende helt eller delvis har forsørget rett på erstatning.

Advokat Eivind Arntsen startet Arbeidsrettsadvokaten.no i 2006, og har vært utgiver og redaktør for nettsidene siden den gang. Til daglig er Advokat Arntsen partner i Brækhus Advokatfirma i Oslo. Arntsen har omfattende erfaring med forhandling og tvisteløsning innen alle former for arbeidsrettslige spørsmål.

Eivind Arntsen – who has written posts on Arbeidsrettsadvokaten.


 

Tags: ,