28 ansatte i rengjøringsfirmaet CityMaid AS i Oslo fremmet en rekke krav mot arbeidsgiveren. Kravene gikk på blant annet overtidsbetaling, betalt lunsjpause, arbeidstid mellom kunder, betaling fra oppmøte ved kontor og reise til første kunde og fra siste kunde til kontor og for medgått tid til kundereklamasjoner og bomturer. De ansatte fikk bare delvis medhold i sine krav og arbeidsgiver ble dømt til å utbetale enkelte poster, selv om de ansatte ikke vant frem med alle kravene.  Totalt fikk de 28 saksøkerne tilkjent 221.689,- på deling. I tillegg fikk de tilkjent advokatkostnader med 500.000,-.

Dommen er meget lang og omfattende, både på grunn av mengende saksøkere og omfanget av kravene som er fremmet.

For alle som er opptatt av hvordan domstolene foretar en konkret behandling av krav om overtid, lunsjpauser, transport mellom arbeidssteder mv, er den likevel interessant lesning.

Er du selv bruker av rengjøringsbyråer, er det kanskje greit å vite at domstolene forutsetter at de ansatte skal bruke kjøkkenbordet ditt som «pauserom». Det positive er at retten anser kjøkken som tilfredsstillende «kantine» iht arbeidsmiljølovens bestemmelser.

 

Vi har nedenfor inntatt dommen i sin helhet. (Dommen er avsagt 7. mars 2014, og derfor ikke rettskraftig når dette skrives)

 

OSLO TINGRETT – SAK TOSLO-2012-207576

 


 

Saken gjelder lønnskrav i arbeidsforhold, fremsatt av 28 arbeidstakere mot arbeidsgiver CityMaid Hjemmeservice AS («CityMaid»). Søksmålene er forent til felles behandling i medhold av tvisteloven § 15-2.

Kravene gjelder i korthet betaling for overtid, full betaling i henhold til arbeidskontrakt for full arbeidsdag og for arbeidstid mellom kunder, betaling for lunsjpause, betaling fra oppmøte ved kontor til første kunde og fra siste kunde til kontor og for medgått tid til kundereklamasjoner og bomturer.

1 Framstilling av saken

CityMaid er et hjemmeserviceselskap etablert i Oslo i 1987. Selskapet leverer tjenester i private hjem. Dette omfatter blant annet renholdstjenester og enklere hjemmehjelpstjenester, og selskapet har både avtaler med privatpersoner og oppdrag for kommuner. Bedriften har ca. 300 medarbeidere fordelt på syv kontorer i Oslo, Drammen, Østfold, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Saksøkerne har alle arbeidet på avdeling 1, Oslo Nord. 13 av saksøkerne har sluttet i CityMaid, mens de resterende 15 fortsatt arbeider i firmaet. De er/har vært ansatt i stillingskategorien servicemedarbeidere, og arbeider med renhold i private hjem.

Saksøkerne er polske og litauiske borgere. Flertallet har i forbindelse med sin søknad til CityMaid oppgitt at de har noe utdannelse fra universitet eller høyskole, og noen har fullført bachelor- og masterstudier. De har varierende norskkunnskaper, og har kommunisert med arbeidsgiver på engelsk og noe norsk. Enkelte av saksøkerne har gjennomgått et 80 timers norskkurs i regi av CityMaid.

Partene er uenige om hvilken gjennomgang de ansatte har fått av ansettelseskontrakter ved ansettelse og hvilken forståelse de ansatte har av systemene for timeregistrering, samt hvilken opplæring som er gitt.

Kravene er fremsatt tre år tilbake i tid fra stevning ble tatt ut 18. desember 2012. Saksøkerne har i denne perioden hatt to ulike avlønningssystemer:

Frem til 1. oktober 2011 ble saksøkerne avlønnet etter fastsatte timesatser. Det var ulik timesats for produktiv tid (arbeid hos kunde) og ikke-produktiv tid. Hos faste kunder ble arbeidstakerne lønnet etter en estimert (forhåndsfastsatt) tid. Engangsoppdrag ble normalt lønnet etter medgått tid. Videre ble kjøring lønnet med utgangspunkt i et fast kjøretillegg beregnet ut fra en gjennomsnittlig kjøretid mellom kunder. Særlig lange kjøreturer kunne kompenseres etter krav fra de ansatte.

Fra og med 1. oktober 2011 er arbeidstakerne avlønnet med fast månedslønn uavhengig av faktisk arbeid, beregnet ut fra 37,5 time per uke.

Timeregistrering skjer i hovedsak i systemet M_Solution. M_Solution er et tredelt elektronisk verktøy, og brukes av CityMaid til arbeidstidsplanlegging, arbeidstidsregistrering og fakturering til kunde. Arbeidstakerne har tilgang til systemet gjennom mobiltelefon og registrerer tid medgtt til oppdrag hos kunde. Administrasjonen registrerer videre tid som ikke har latt seg registrere i systemet for eksempel på grunn av tekniske problemer, eller som ikke lar seg registrere i M_Solution fordi det ikke er knyttet oppdrag til tidsbruken, for eksempel personalmøter. Det er uenighet mellom partene om systemets pålitelighet og riktigheten av listene som er fremlagt som dokumentasjon knyttet til registrert arbeidstid, samt om all arbeidet tid er registrert.

Arbeidstakerne jobber i hovedsak i team på to personer, hvor en er teamleder og en teammedarbeider. Saksøkerne gjør gjeldende at de starter arbeidsdagen ved CityMaids kontorer hver dag, og at de sammen planlegger arbeidsdagen i henhold til de siste oppdateringer av oppdragslisten før de kjører ut til første kunde. Det er bestridt fra CityMaids side at de ansatte møter opp ved kontoret hver dag, og partene er også uenige om arbeidstiden skal regnes fra oppmøte ved kontor eller fra oppmøte hos første kunde. Det er imidlertid enighet om at teamleders arbeidstid mandag og torsdag regnes fra oppmøte hos arbeidsgiver, da teamleder disse dagene har ansvar for å hente nøkler og arbeidsutstyr på CityMaids kontor.

Teamene kjører firmabil mellom de ulike oppdragene. Det er teamleder som kjører bilen og har ansvar for vask og gjennomføring av vedlikehold på denne. Enkelte teamledere har en bilavtale som innebærer at de kan kjøre firmabilen hjem fra jobb og parkere ved hjemmet om natten. Det er ikke belyst for retten hvor mange slike avtaler som er inngått. Bilavtaleordningen har eksistert i hele perioden saken gjelder, med unntak for en periode omkring 2011 da ledelsen besluttet at alle bilene på grunn av mange skadehendelser måtte parkeres ved kontoret hver kveld. Det er ikke belyst når dette ble innført eller når pålegget opphørte.

De enkelte oppdragene er lagt inn i M_Solution-systemet. Oppdragslistene utarbeides på fredag for påfølgende mandag til onsdag og på onsdag for påfølgende torsdag og fredag. Et mindretall av kundene har avtale om at teamene skal komme til et bestemt klokkeslett, mens de øvrige kundene skal betjenes i løpet av arbeidsdagen. Teamene avgjør selv hvilken rekkefølge de betjener kundene som ikke har en avtalt tid. Partene er uenige om hvor ofte det gjøres endringer i kundelistene, for eksempel på grunn av sykdom hos arbeidstakere eller forhold på kundenes side.

Stevning ble tatt ut av advokat Opøien på vegne av 25 saksøkere 18. desember 2012. Rettidig tilsvar ble inngitt av advokat Pedersen på vegne av saksøkte. De resterende tre stevninger er tatt ut henholdsvis 10. mars 2013 (Zgymantas Silkas), 3. juni 2013 (Karolis Katilius) og 14. juni 2013 (Andrius Norkus). Saksøkernes krav er beregnet for de foregående tre årene i henhold til den alminnelige foreldelsesfrist. Saksøkte har gjort gjeldende at krav eldre enn 18. desember 2009 er foreldet, men ikke gjort gjeldende en annen foreldelsesfrist for de tre søksmålene som er tatt ut senere, og retten legger til grunn samme frist for alle saksøkerne. Advokat Holo meldte seg som ny prosessfullmektig for saksøkte ved prosesskriv av 28. oktober 2013. Det har vært utvekslet en rekke prosesskriv i saken også ut over dette. Den 14. og 15. november 2013 gjennomførte partene rettsmekling i Oslo tingrett, men det ble ikke oppnådd enighet.

Saksøkte opplyste i sitt prosesskriv av 2. desember 2013 at det var gjort en ny gjennomgang av registreringer og avdekket at saksøkerne ikke hadde fått betalt korrekt for reklamasjoner, overtid og kurs i forbindelse med ansettelse. Det ble foretatt utbetaling i henhold til gjennomgangen etter sluttinnlegg men før hovedforhandling. Betydningen av utbetalingene vurderes for de enkelte krav.

Hovedforhandling ble holdt i Oslo tingrett 13. til 21. januar 2014. Til stede var saksøkerne Jurgis Bingelis, Agnieszka Breda, Aneta Popiel, Moskal Malgorzata, Magdalena Sierakowska, Zygymantas Silkas, Karolis Katilius og Edvardas Miniotas, Elisabeth Sagvik som representant for saksøkte, prosessfullmektigene og den rettslige medhjelperen. Det ble avgitt fem partsforklaringer, avhørt 18 vitner og for øvrig fremlagt og dokumentert skriftlige bevis slik det fremgår av rettsboken. Ved innledning av sin prosedyre fremla saksøkernes prosessfullmektig en ny kravsberegning. Saksøkte gjør gjeldende at dette innebærer en utvidelse av kravet, som må avskjæres. Det vises til rettsboken for en nærmere redegjørelse. Kravet om avskjæring vil bli vurdert av retten dersom det blir nødvendig ut fra resultatet.

2 Saksøkernes påstandsgrunnlag

Saksøkerne har fremsatt individuelle krav. Ved vurderingen av kravene må retten likevel ta stilling til felles prinsipper. Det er av betydning at arbeidsforholdene er i renholdsbransjen, og at de ansatte er uerfarne, unge mennesker, av utenlandsk opprinnelse. Videre er ledelsen hos arbeidsgiver gammeldags og negativ, noe som over tid har ført til gjentatte tvister mellom ansatte og ledelse på ulike nivåer og av til dels alvorlig karakter.

Alle lister og rapporter fra CityMaid er motstridende, uoversiktlige og vanskelige å forstå. Ikke engang arbeidsgivers representanter klarer å gi en redegjørelse for hvordan timeføring og lønnsberegning skjer. Timelistene er videre ikke pålitelige, og det er påvist en rekke feil ved dem. Fordi det ikke er annen dokumentasjon eller andre konkrete holdepunkter er kravene likevel beregnet med utgangspunkt i timelistene, og det har vært nødvendig å estimere kravene. De ansattes kontrollmulighet er fjernet slik listene har vært ført. Bevisbyrden snus ved manglende oppfyllelse av kravene til føring av arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-7.

A: Krav om betaling for overtid

A1: Arbeidstakerne har krav på betaling for den overtid som er utført. Kravet er beregnet med grunnlag i timelistene, selv om disse ikke er pålitelige. Det er ikke avtalt eller adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Timebanken er en konstruksjon for å slippe å betale overtid, og både grunnlaget for timebanken og bruken av minustid bestrides.

A2: Arbeidstakerne har beregnet et skjønnsmessig overtidstillegg på 2 timer per ansatt per måned for arbeid medgått til vask av bil etter arbeidstid, annet vedlikehold på biler, mindre ad hoc oppdrag og andre mindre tjenester som ikke er registrert i M_Solution. Timetallet er forsiktig estimert.

B + E: Krav om full betaling i henhold til arbeidskontrakt og utilstrekkelig betaling av arbeidstid mellom kunder

Kravet knytter seg til tiden før innføring av fast månedslønn fra 1. oktober 2011, da saksøkerne fikk lønn for registrerte, faktiske antall arbeidstimer med tillegg av et fast kjøretillegg mellom hver kunde uavhengig av faktisk medgått kjøretid og kjøreavstand.

«Husavtalen»/overenskomsten er ikke en tariffavtale. Den er ikke omtalt i arbeidskontraktene, og kan ikke legges til grunn. Lønn må derfor beregnes etter arbeidskontraktene, og arbeidstakerne har krav på betaling for 37,5 timers arbeid hver uke. Dersom arbeidsgiver ikke har tilstrekkelig med arbeidsoppgaver til de ansatte, må arbeidsgiver ta risikoen for dette. De ansatte ble ikke tilbudt alternativt arbeid slik CityMaid har gjort gjeldende.

C: Krav om betaling for lunsjpauser

Lunsj og andre pauser lar seg ikke avholde i løpet av arbeidsdagen. Det foreligger ikke tilgjengelige pauserom eller andre reelle alternativer til steder hvor saksøkerne kan avholde lunsjpauser, og arbeidstakerne må være tilgjengelige for telefoner fra CityMaid hele arbeidsdagen. De kan ikke fritt forlate arbeidsplassen. Videre er arbeidet lagt opp slik at det ikke er tid til å avholde pauser dersom arbeidstakerne skal komme seg gjennom sin oppdragsliste i løpet av en normal arbeidsdag. Arbeidet er fysisk og psykisk belastende. Saksøkerne får ikke anledning til å hente seg inn mellom oppdragene, da de kjører bil og også i denne tiden måles på tid.

CityMaid trekker imidlertid for lunsj både i lønn (ved timeregistreringen) og i timebanken. Saksøkerne krever kompensert en halv times pause hver dag arbeidsdagen har hatt en varighet over 5,5 timer.

D: Krav om betaling fra kontor til første kunde og fra siste kunde til kontor

Saksøkerne møter ved arbeidsgiver hver morgen, og avslutter arbeidsdagen her hver ettermiddag. Det er kun teamleder som før 1. oktober 2011 fikk lønn for oppmøte ved kontor mandag og torsdag, og som etter 1. oktober 2011 får oppmøtet registrert med timer. De øvrige dager blir lønn/tid registrert fra første kunde, og differansen kreves dekket.

Arbeidstakerne står til disposisjon for arbeidsgiver fra de møter opp ved kontoret. Teamleder og teammedlem planlegger sammen arbeidsdagen og kjøreruten til første kunde. Første kunde varierer fra dag til dag, det skjer ofte endringer på morgenen. De ansatte arbeider innenfor et stort geografisk område. CityMaid er kjent med at arbeidstakerne starter arbeidsdagen sin ved kontoret, og ikke ved første kunde.

G: Krav om betaling for medgått arbeidstid til kundereklamasjoner og bomturer

Arbeidstid medgått til kundereklamasjoner og bomturer er arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-1. Dette er det ikke uenighet om, og arbeidsgiver utbetalte noe lønn knyttet til slikt arbeid kort tid før hovedforhandlingen.

På grunn av manglende registrering av medgått tid til kundereklamasjoner og bomturer, er saksøkernes krav forsiktig estimert til 5 timer per måned per ansatt.

Reklamasjoner utføres i hovedsak etter arbeidstid, da de ansatte først har anledning til å påta seg slikt ekstraarbeid etter å ha fullført kundelistene for dagen.

Bomturer betales symbolsk. Det fremgår ikke av tidsregistreringen om det er antall bomturer eller tiden det tar å kjøre til kunden som er betalt. Arbeidsgiver har ikke tilbudt alternativt arbeid ved bomturer.

Saksøkerne har tidligere fremsatt krav om betaling for obligatorisk introduksjonskurs. Kravet ble erkjent av saksøkte kort tid før hovedforhandling og kompensasjon for dette utbetalt.

Hjelpedokumentet som ble fremlagt ved innledningen av prosedyren er ikke et nytt bevis eller en utvidelse av påstandsgrunnlaget. Saksøkernes krav er korrigert i forhold til den tidligere oppstillingen over kravet, hovedsakelig fordi enkelte tall var falt ut fra den tidligere oppstillingen. Oppstillingen bygger på det som er kommet frem gjennom bevisføringen under hovedforhandlingen. Saksøkte har hatt tilstrekkelig grunnlag til å ivareta sine interesser.

Saksøkernes påstand

For saksøker 1-28:

1. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale utestående lønn med tillegg av renter, fastsatt etter rettens skjønn.
2. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale sakens omkostninger.

3 Saksøktes påstandsgrunnlag

Kravene fremsatt av hver av de 28 arbeidstakerne må vurderes konkret ut fra bevisene tilknyttet hver enkelt saksøker og den individuelle arbeidssituasjon.

Frem til 1. oktober 2011 var lønns- og arbeidsvilkår regulert i lokal tariffavtale. Arbeidstakerne fikk betalt for estimert tid hos faste kunder og per medgått tid ved engangsoppdrag. Det var videre avtalt differensiert betaling for henholdsvis produktiv og ikke-produktiv tid.

Etter 1. oktober 2011 har CityMaid fulgt Renholdsoverenskomsten mellom Virke og Norsk Arbeidsmandsforbund. Arbeidstakerne har fra dette tidspunkt vært avlønnet med fast månedslønn. Overgangen til Renholdsoverenskomsten har betydning for de krav saksøkerne har fremmet.

Arbeidsgiver og arbeidstaker har inngått avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-5. Avtalen skal legges til grunn, slik at ukentlig arbeidstid kan være opp til 48 timer før overtidskompensasjon inntreffer. Eventuelle krav fra arbeidstakerne må vurderes opp mot grensene for gjennomsnittsberegning.

CityMaid har i hele perioden utarbeidet arbeidsplaner i M_Solution. Disse tilgjengeliggjøres for arbeidstakerne i forkant av arbeidsperioden. Arbeidsmiljøloven stiller imidlertid ikke krav til utarbeidelse av arbeidsplan for at gjennomsnittsberegning skal kunne praktiseres.

Timebanken er etablert for å planlegge arbeidstid ut fra varierende oppdragsmengde over uken og på grunn av sesongvariasjoner. På denne måten har selskapet unngått nedbemanning. I timebanken registreres minustid dersom arbeidstakerne har arbeidet mindre enn 7,5 time per dag, og plusstid dersom arbeidstiden overstiger 7,5 time. Ved slutten av en beregningsperiode strykes minustid, mens plusstid utbetales eller overføres til ny periode etter avtale med arbeidstakeren.

Krav 1

Overtid

Saksøkerne har krevd betaling for overtid i henhold til lister. CityMaid har forut for hovedforhandlingen utbetalt overtidstillegg basert på 50 % av timelønnen for registrert tid over 8 timer per dag i perioden før 1. oktober 2011, og for registrert tid over 9 timer per dag fra og med 1. oktober 2011. Saksøkernes krav er derfor innfridd.

Det er ikke grunnlag for kravet om ekstra overtid på 2 timer per måned grunnet tilleggstid som ikke registreres. Det er ikke sannsynliggjort at saksøkerne har arbeidet mer enn det som er registrert. Kravet må under enhver omstendighet sees i sammenheng med den avtalte gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, med en øvre ramme for ukentlig arbeid på 48 timer.

Krav om betaling av pauser

Arbeidstakerne står fritt til å forlate arbeidsstedet i pausen, og det tilbys tilfredsstillende pauserom. Arbeidsdagen er lagt opp slik at pauser kan avvikles. Det er etablert et system for å melde fra om avvik, og avvikling av lunsjpause blir da ikke trukket i registreringssystemet. Saksøkerne har etter dette ikke krav på betaling for pauser.

Betaling fra kontor til første kunde og fra siste kunde til kontor

Teamlederne får kompensert for oppmøte ved kontor mandag og torsdag. De øvrige dager har ingen av saksøkerne oppgaver ved kontoret. Det er avtalt oppmøtested hos første kunde, og saksøkerne begynner ikke å utføre arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsavtalen før dette. Saksøkerne kan selv fritt velge hvordan de reiser til første kunde, men reisen til arbeidet er ikke arbeidstid.

Betalingen er krevd som et sjablongtillegg på 1 time per arbeidsdag for hver saksøker. Det er ikke bevist at saksøkerne har møtt opp ved kontoret hver morgen og ettermiddag.

Gjennomføring av kurs

Saksøkernes krav om kompensasjon for gjennomføring av obligatorisk introduksjonskurs ble innfridd før hovedforhandling for de av saksøkerne som ikke hadde foreldede krav. Som en følge av kravet kan det imidlertid legges til grunn at kurset har vært avholdt, slik at saksøkerne har fått opplæring ved ansettelse.

Medgått arbeidstid for kundereklamasjoner og bomturer

Der arbeid i forbindelse med kundereklamasjoner før 1. oktober 2011 ikke har blitt honorert, har CityMaid foretatt etterbetaling før hovedforhandling. Beregningen er korrekt. Etter 1. oktober 2011 har saksøkerne mottatt fast månedslønn, og det er ikke grunnlag for kravet.

Før 1. oktober 2011 mottok arbeidstaker egen godtgjørelse ved bomturer, og denne er betalt i henhold til avtalen. Etter 1. oktober 2011 har arbeidstakerne hatt fast månedslønn, og det er derfor ikke grunnlag for kravet.

Saksøkernes beregning av kravet med 5 timer per måned for reklamasjoner og bomturer er under enhver omstendighet for høyt.

Krav 2

Denne del av saksøkernes krav er et differansekrav; differansen mellom arbeidstid beregnet gjennom lønnsslipp og 100 % stillingsbrøk kreves dekket for perioden før 1. oktober 2011. Saksøkerne har imidlertid gjennomgående fått betalt for flere timer enn de har arbeidet. Dette fremgår av en sammenstilling av time-/kontrollrapport og lønnslipp for den enkelte periode og arbeidstaker. Om beregningen skal det bemerkes at det er en rekke ulike faktorer som ikke er hensyntatt av revisor. Dette omfatter sykefravær ut over arbeidsgiverperioden, arbeidstid administrativt arbeid, permisjoner og ikke lovlig fravær. Videre er ferie ikke alltid hensyntatt, det er flere regnefeil og beregningene er ikke sett opp mot faktiske utbetalinger. Beregningene kan derfor ikke under noen omstendighet legges til grunn.

Saksøkerne må velge mellom å kreve dekket krav 1 og krav 2, idet innfrielse av begge krav vil medføre dobbel betaling for 1 time kontor-første kunde/siste kunde-kontor, pauser, 5 timer reklamasjonsarbeider/bomturer og overtidskravet knyttet til 2 timer ikke-registrert arbeidstid.

Den økning saksøkerne gjorde i sitt krav ved innledning av prosedyren må avskjæres fra realitetsbehandling, jf. tvisteloven § 9-16. Saksforberedelsen var avsluttet på dette tidspunktet, bevisførselen var avsluttet, og vilkårene i bestemmelsen er ikke oppfylt. Fremleggelsen kom overraskende, og var ikke varslet. Hensynet til kontradiksjon kan ikke ivaretas om økningen tillates.

Saksøktes påstand

For saksøker 1-28:

CityMaid Hjemmeservice AS frifinnes.

Felles:

Saksøkerne 1-28 dømmes in solidum til å betale CityMaid Hjemmeservice AS sakskostnader.

4 Rettens vurdering

Retten skal ta stilling til de økonomiske krav saksøkerne har fremsatt. For å ta stilling til disse enkeltkravene er det nødvendig å redegjøre for og vurdere noen mer overordnede forhold, og retten finner det hensiktsmessig å gjøre dette innledningsvis.

Som det vil fremgå under rettens vurdering, har tingretten på enkelte punkter delt seg i et flertall, bestående av dommerfullmektig Oulie-Hauge og meddommer Christoffersen, og et mindretall, meddommer Weholdt. Hvor ikke annet fremkommer, er retten samlet i sine vurderinger.

4.1 Overordnede vurderinger

4.1.1 Regulering av arbeidstid og avlønning

Saksøkerne gjør gjeldende at det har vært mangelfull gjennomgang av ansettelseskontrakter ved ansettelsen og at det ikke har vært tid til gjennomføring av opplæring. Kristine Espevoll, distriktsleder i CityMaid, og Hilde Jansen, som tidligere arbeidet som kvalitetsinspektør i CityMaid, forklarte i retten at gjennomgangen var rask og at det var behov for at de ansatte kom raskt i arbeid. Tidligere administrerende direktør Elisabeth Sagvik og tidligere distriktsleder Eva Solberg forklarte imidlertid i retten at var utarbeidet et fast opplegg med gjennomgang kontrakter, arbeidsreglement og personalhåndbok ved ansettelse, samt at det ble gitt praktisk opplæring ute hos kundene, men at det varierte noe hvor mye tid man hadde til rådighet til denne opplæringen. Det var også utarbeidet en DVD til dette formålet.

På bakgrunn av at saksøkerne fra stevning ble tatt ut har krevd betalt for gjennomføring av et obligatorisk tretimerskurs ved ansettelsen, legger retten til grunn at i det minste dette kurset og den gjennomgang Sagvik og Solberg forklarte seg om, har vært gjort for samtlige saksøkere. Også Espevoll og Jansens forklaringer underbygger at noe opplæring gjennomgående har vært gitt. Retten bemerker også at samtlige saksøkere har vært ansatt i selskapet i lang tid, at de har signert ansettelseskontrakten og har hatt mulighet til å sette seg inn i det nevnte skriftlige materialet også etter denne første gjennomgangen dersom de følte at de ikke fikk tilstrekkelig informasjon. Kompensasjon for kurset er utbetalt fra saksøkte kort tid før hovedforhandling, slik at dette ikke lenger er et tvistetema i saken.

Alle saksøkerne er ansatt som servicemedarbeidere på et tidspunkt før 1. oktober 2011. 13 av saksøkerne har sluttet i CityMaid, mens de resterende 15 fortsatt er ansatt. Ansettelseskontraktene er i hovedsak tilsvarende for saksøkerne, men med enkelte variasjoner som retten antar skyldes forskjell i stillingskategorier, stillingsgrad og endringer i kontrakten over tid (da ansettelseskontraktene er inngått mellom 2005 og 2011). Det er videre slik at enkelte av saksøkerne etter kontrakten er ansatt som ekstrahjelper eller uten at det er spesifisert noen ansettelsesgrad. Etter rettens vurdering får ikke disse mindre forskjellene betydning ved de mer overordnede vurderingene av arbeidstids- og avlønningsordningene eller registreringssystemene, men de kan få betydning ved vurderingene av de enkelte krav. Dette blir vurdert nærmere under de enkelte kravene.

Arbeidstidens ytre rammer er fastsatt i punkt 8. Det heter for eksempel i Sebastian Jawors arbeidsavtale signert 4. mars 2008 at arbeidstiden er inntil 37,5 timer per uke ved 100 % ansettelse, samt at «[a]rbeidstiden legges normalt mellom kl 8 – 17 og ihht til nærmere avtale». Som eksempel på lønnssatsene og for å illustrere lønnssystemet hitsettes punkt 10 fra saksøker Jawors ansettelsesavtale:

«Arbeidstakers lønn er kr 120 pr. time ved produktivt arbeid

Arbeidstakers lønn er kr 96 per time ikke-produktivt arbeid

Betaling mellom kundene er kr 23,50

Tillegg for teamleder er kr 1 pr. time

Tillegg hovedrent er kr 10 pr time»

Teammedlemmenes kontrakter inneholder ikke bestemmelsen om tillegg for teamleder som gjengitt over. Det er i tillegg noen individuelle variasjoner, ved at enkelte avtaler, for eksempel Gierczaks avtale, har tillegg for arbeid utenfor alminnelig arbeidstid (kl. 17-06) og i helger.

Flere av saksøkerne som er ansatt i de senere årene, er ansatt som ekstrahjelper, for eksempel Aiste Kuncaite. Hennes ansettelseskontrakt signert 27. april 2011 fastsetter kun lønn for produktiv tid. Avlønning av ikke-produktiv tid er ikke regulert, og det er ikke belyst for retten om dette ble praktisert annerledes for henne. Slik bevisførselen for øvrig har vært lagt opp fra saksøkerne, legger imidlertid retten til grunn at alle saksøkerne har vært avlønnet etter samme system, med skille mellom produktiv og ikke-produktiv tid og med et fast tillegg for transport.

Ut over de nevnte variasjoner legger retten til at flere av avtalene er inngått med engelsk som språk.

Ansettelseskontrakten punkt 16 viser til bedriftens arbeidsreglement, personalhåndbok og CityMaids interne overenskomst, og lyder:

«Arbeidstaker er forpliktet til å følge de til enhver tid gjeldende interne arbeidsregler, og har den forbindelse fått utdelt og gjort seg kjent med flg:

Arbeidsreglementet og personalhåndboken papir el web. CityMaid har en intern overenskomst som gjelder for alle medarbeidere, se personalhåndbok.»

Arbeidsreglementet har blant annet har følgende bestemmelser om arbeidstid og overtid:

«Working hours normally begin at the first client’s at 08:00 or otherwise agreed, and the employer may assign work duties up to 17:00. Work may nevertheless be allocated between 07:00 and 08:00 and between 17:00 and 22:00, see inter alia the agreements with the municipalities. Average working hours per week will vary, but shall not exceed 37.5 hours per week, averaged over 52 weeks. In the event of workdays longer than 5.5 hours, the work shall be broken with a rest or meal break. Pauses are not counted in effective working hours.» (punkt 3)

«To qualify for overtime supplement, the employee must have worked 37.5 hours in the relevant week or over 9 hours on a given working day. Overtime shall be agreed with the employer before the overtime begins.» (punkt 4 under overskriftenOvertime)

Det er enighet mellom partene om at retten kan legge til grunn at alle saksøkerne har signert arbeidsreglementet, selv om saksøkte ikke har gjenfunnet signert versjon for alle.

Ansettelseskontrakten punkt 16 viser også til personalhåndboken. Personalhåndboken har vært utarbeidet i to ulike versjoner, den siste og gjeldende fra 2007. Den inneholder praktisk informasjon av ulik karakter rettet mot de ansatte, samt mer overordnet veiledning om håndtering av forskjellige typesituasjoner. Saksøkerne og ansatte i ledelsen forklarte i retten at personalhåndboken ikke ble gjennomgått ved ansettelse. Retten kan ikke se at dette har noen betydning ved vurderingen av de økonomiske krav som er fremsatt.

Saksøkte har gjort gjeldende at den interne overenskomsten det vises til i ansettelseskontrakten punkt 16 er en tariffavtale. Det heter innledningsvis i avtalen at den «gjelder for servicemedarbeidere og hjemmehjelpere i CityMaid HjemmeService AS». Avtalen har blant annet bestemmelser om arbeidstider og lønn, som både supplerer og gjentar forhold inntatt i de individuelle avtalene. Det fremgår videre at «overenskomsten trer i kraft fra 1. februar 2006 og gjelder til 31.01.2008, og videre et år ad gangen dersom den ikke skriftlig sies opp med 2 måneders varsel». Overenskomsten er signert av Glenn Monnee som tillitsvalgt og Elisabeth Sagvik som representant for arbeidsgiver.

Om arbeidstid heter det i overenskomsten § 1 følgende:

«2. Den ordinære ukentlige arbeidstid er inntil 37,5 timer og legges mellom kl. 06.00 og kl 21.00. For medarbeidere på heltid skal utførelsen av arbeidet innenfor de nevnte klokkeslett avtales mellom CityMaid og den ansatte.

Etter rettens vurdering er det ikke nødvendig å ta stilling til saksøktes anførsel om at overenskomsten er en tariffavtale, idet det uansett ikke får avgjørende betydning for de kravene saksøkerne har fremsatt. Fordi det er henvist til overenskomsten i de individuelle avtalene, er den etter rettens syn uansett gjort til del av arbeidsavtalene.

På bakgrunn av regulering av arbeidstid og avlønning i ansettelseskontraktene og bevisførselen under hovedforhandlingen, herunder forklaringer fra blant annet Boutangache og Wolvik legger retten til grunn at saksøkerne før 1. oktober 2011 ble lønnet ut fra estimert tid på faste oppdrag og medgått tid på engangsoppdrag. Det standardiserte kjøretillegget ble beregnet for transport mellom kundene, men det ble også dokumentert under hovedforhandlingen at flere av saksøkerne har mottatt ytterligere kompensasjon ved lang transport mellom kunder. Det er videre fremlagt eksempler på at det er gitt kompensasjon for deltakelse på personalmøter etc. Hvorvidt saksøkerne faktisk har mottatt betaling i henhold til kontrakten vil bli vurdert de enkelte kravene nedenfor.

Det er enighet om at CityMaid med virkning fra 1. oktober 2011 sluttet seg til Renholdsoverenskomsten inngått mellom Hovedorganisasjonen Virke på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) på den andre siden. Det ble da innført fast månedslønn for de ansatte servicemedarbeiderne, og den tidligere avlønningsordningen med timebetaling og skille mellom produktiv tid, ikke-produktiv tid og kjøretid ble forlatt. Fem av saksøkerne (Poliak, Czarnecka, Put-Sobania, Gierczak og Giedrius Mingaila) sluttet før 1. oktober 2011. Endringen i avlønningssystemet har stor betydning ved vurderingen av kravene, og det er også andre punkter i avtalene som kan ha betydning ved vurdering av kravene.

Det ble i 2011 også utarbeidet en ny ansettelseskontrakt, som saksøkte har opplyst at er signert av ti av saksøkerne som fortsatt var ansatt etter innføring av fast månedslønn (Silkas, Popiel, Majariene, Kuncaite, Baliukiene, Volk, Lisauskas, Laurynas Mingaila, Breda og Katilius). Katilius’ eksemplar av kontrakten er imidlertid ikke signert. Ni av saksøkerne var fortsatt var ansatt, men har ikke ønsket å signere kontrakten (Anna M. Laczkowiak, Jawor, Sierakowska, Malgorzata Laczkowiak, Moskal, Bingelis, Kimtyte/Mackeviciene, Miniotas og Norkus). Eva Solberg forklarte seg i retten om at arbeidstakerne reagerte mot rammene for arbeidstid i den nye kontrakten, mens saksøkeren Bingelis forklarte seg om at arbeidstakerne ikke var fornøyde med stillingsbetegnelsen. Retten sitter etter bevisførselen ikke igjen med noe klart inntrykk av bakgrunnen for at arbeidstakerne ikke signerte kontrakten, men kan ikke se at dette har betydning ved vurderingen av kravene som er fremsatt i saken her.

Den nye ansettelseskontrakten er felles for CityMaids ansatte innen hjemmeservice og for de ansatte som yter hjemmehjelpstjenester. Av ansettelseskontrakten fremgår at den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer i uken og at daglig arbeidstid ikke skal overstige 9 timer. Det fremgår videre at arbeidstiden «avtales innenfor tidsrommet 06.00-21.00 og ihht arbeidsplan/turnus. Virksomheten benytter seg av gjennomsnittsberegning av arbeidstiden ihht lovens bestemmelser og avtale mellom partene.»

Månedslønnen er beregnet ut fra en arbeidstid på 37,5 timer per uke, og utbetales uavhengig av faktisk arbeidstid.

4.1.2 Særlig om gjennomsnittsberegning

Partene er videre uenige i om det (både før og etter 1. oktober 2011) er avtalt gjennomsnittsberegning av arbeidstid i medhold avarbeidsmiljøloven § 10-5, og om det er en forutsetning for gyldig avtale om gjennomsnittsberegning at det foreligger arbeidsplan i tråd med arbeidsmiljøloven § 10-3. Arbeidsreglementet har i punkt 3 en klausul om arbeidstider, som i norsk versjon sier at

«Arbeidstiden starter normalt hos første kunde kl. 8.00 eller annet etter nærmere avtale og arbeidsgiver kan tildele arbeid frem til kl 17.00. Arbeid vil likevel kunne tildeles mellom kl 7.00-8.00 og kl 17.00-22.00, ref. bla avtaler med kommuner. Den gjennomsnittlige arbeidstiden pr uke vil variere, men skal ikke overstige 37,5 timer pr. uke ved gjennomsnittsberegning over 52 uker. Ved arbeidsdag lengre enn 5,5 time skal arbeidet avbrytes med hvile/spisepause. Pauser medregnes ikke i den effektive arbeidstiden.»

Den engelske versjonen av arbeidsreglementet punkt 3 er gjengitt over på side 14. Saksøkte har gjort gjeldende at arbeidsreglementet er godkjent av tillitsvalgt, som aldri har fremmet krav om at ordningen skal opphøre eller bestridt at avtaler er inngått. Det er videre gjort gjeldende at det er inngått individuelle avtaler ved at alle saksøkerne har undertegnet arbeidsreglementet.

Ordningen avviker fra arbeidsmiljølovens normalordning, og arbeidsgiver må ha bevisbyrden for at det er inngått avtaler om dette. Det er for saksøkerne ikke tale om å gjøre svært store endringer fra lovens normalordning, idet arbeidet fortsatt skal skje på dagtid og med relativt forutsigbare variasjoner som følge av varierende arbeidsbelastning over uken og i visse sesonger. Retten mener likevel at klausulen i arbeidsreglementet punkt 3 ikke er tilstrekkelig klar til at det er inngått avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Formuleringen gir ikke klart inntrykk av at det avtales en ordning som avviker fra arbeidsmiljølovens normalordning, og er gjemt bort midt i et punkt som omhandler andre elementer ved arbeidstiden. Arbeidstiden er også regulert i ansettelseskontraktene, slik at arbeidstakerne ikke har noen særlig foranledning til å finlese det aktuelle punktet. Retten viser videre til at saksøkerne i sine forklaringer i retten ga klart uttrykk for at de ikke var kjent med begrepet gjennomsnittsberegning. Spørsmålene til saksøkerne vedrørende dette ble imidlertid ikke stilt på en slik måte at retten sitter igjen med et uklart bilde av hva saksøkerne egentlig har forstått. De av saksøkerne som fikk nærmere spørsmål om innholdet i ordningen, ga likevel uttrykk for at de ikke kjente til at en ordning med varierende arbeidstid over tid gjaldt for dem.

Etter en samlet vurdering av bevisførselen mener retten derfor at det ikke er sannsynliggjort at det er inngått avtale om gjennomsnittsberegning for saksøkerne i den tidsperiode de opprinnelige ansettelseskontraktene var gjeldende. De nye ansettelseskontraktene fra 2011/2012 vurderes nedenfor.

Det er heller ikke sannsynliggjort at det er inngått en avtale med tillitsvalgt, jf. arbeidsmiljøloven § 10-5 annet ledd. Dette forutsetter også at virksomheten er bundet av tariffavtale. Glen Monnee, som har signert på avtaledokumentene som tillitsvalgt, var utpekt av ledelsen. Det ble ikke avholdt valg, og de ansatte ble ikke forespurt før Monnee ble utpekt. Monnee fikk ikke spørsmål om gjennomsnittsberegning da han avga forklaring for retten, men uttalte seg om at han ikke følte han ble hørt i den perioden han fungerte som tillitsvalgt og hadde møter med Elisabeth Sagvik som representant for selskapet. Etter rettens vurdering hadde ikke Monnee en slik posisjon at han kunne binde de ansatte til en avtale om gjennomsnittsberegning – uavhengig av om det forelå tariffavtale i selskapet eller ikke.

Retten går så over til å vurdere om det er inngått avtale om gjennomsnittsberegning i de nye arbeidsavtalene fra 2011. I denne heter det at virksomheten benytter seg av gjennomsnittsberegning. Avtalen viser videre, som det fremgår over, til en «avtale mellom partene». Det er fremlagt en «Tilleggsavtale til ansettelseskontrakt». Ligita Volk er blant saksøkerne som har inngått slik avtale den 7. mai 2012:

«Det inngås med dette avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 10-5 første ledd.

Dette innebærer at arbeidstiden per uke vil variere. Den alminnelige arbeidstiden kan imidlertid ikke overstige 9 timer per dag og 48 timer i løpet av en uke. For arbeidstaker i 100 % stilling skal arbeidstiden i snitt ikke overstige 37,5 time per uke i løpet av beregningsperioden. Arbeidstiden vil følge av arbeidsplan.

Beregningsperioden løper fra 1. april til 31. mars.

Arbeidstaker vil få utbetalt fast månedslønn.»

Tilsvarende avtaler foreligger for Reda Majariene (inngått 25. juli 2012) og Aste Kuncaite (inngått 7. mai 2012).

Rettens flertall mener at arbeidsgiver og arbeidstaker ved inngåelse av den nevnte avtale har inngått en gyldig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, i tråd med arbeidsmiljøloven § 10-5 første ledd.

Rettens flertall mener videre at de arbeidsplaner som utarbeides i CityMaid, som foreligger på fredag for påfølgende mandag til onsdag og på onsdag for torsdag og fredag, sammenholdt med at kundekretsen for saksøkerne i all hovedsak er sammenfallende, er tilstrekkelige arbeidsplaner i denne virksomheten. Bevisførselen for retten og de foreliggende timelister viser at arbeidstakerne arbeider på dagtid, med oppstart ca. kl. 08.00. Det er opp til arbeidstakerne å fastsette nøyaktig når de starter og i de aller fleste tilfeller hvilken kunde de betjener først. De er på forhånd kjent med hvor mange kunde der skal betjene. Arbeidsmiljøloven § 10-3 retter seg mot situasjoner hvor arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, jf. blant annet Fougner m.fl.: Arbeidsmiljøloven Kommentarutgave, 2. utgave (2013), side 625. Dette er ikke tilfelle for saksøkerne. CityMaid har i sin redegjørelse til Arbeidstilsynet redegjort for at«Medarbeidere som har arbeid kveld eller/og helg har en vaktplan». Dette er i overensstemmelse med rettens flertalls forståelse av når det etter arbeidsmiljøloven § 10-3 kreves utarbeidet arbeidsplan.

Arbeidsgivers part og vitner fremhevet i retten at det er variasjoner innen hver enkelt uke, men også mellom de ulike sesongene. Det er etter rettens flertalls vurdering en mangel at arbeidsavtalen ikke angir når i året man kan forvente uker med lengre eller kortere arbeidstid, jf. § 14-6 bokstav j og Ot.prp.nr.49 (2004-2005) side 317. Dette endrer imidlertid ikke vurderingen av at det er inngått en gyldig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid mellom CityMaid og de nevnte saksøkerne.

Rettens mindretall mener at det ikke er inngått gyldig avtale om gjennomsnittsberegning, fordi en slik avtale forutsettes at det utarbeides arbeidsplan i tråd med arbeidsmiljøloven § 10-3.

Saksøkerne Zygymantas Silkas, Irena Baliukiene, Laurynas Mingaila, Agnes Breda, Aneta Popiel og Norbertas Lisauskas har signert ny arbeidskontrakt, men har ikke en slik egen avtale om gjennomsnittsberegning. Det er fremlagt et eksemplar av Karolis Katilius’ ansettelseskontrakt, men denne er ikke signert og legges ikke til grunn av retten. En samlet rett mener at arbeidskontrakten alene ikke er å anse som en avtale om gjennomsnittsberegning. Kontrakten berører avtale om gjennomsnittsberegning, men viser videre til en «avtale mellom partene». Slik avtale foreligger som nevnt over for tre av saksøkerne. Dette tilsier at også arbeidsgiver har vært av den oppfatning at det er nødvendig med en tilleggsavtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

4.1.3 Timebanken

Samtidig med innføring av fast månedslønn ble det etablert en timebank, hvor tid registrert i M_Solution og annen tid godskrevet som arbeidstid dannet grunnlaget for saldoen.

Dersom den enkelte arbeidstaker jobbet mindre enn 37,5 timer per uke ble det ført inn minustid i timebanken, mens arbeid ut over dette ble ført inn som plusstid. Plusstid ved utløpet av en avregningsperiode kunne avspaseres eller utbetales etter nærmere avtale med arbeidsgiver. Minustid ble strøket etter utløpet av en avregningsperiode, som ved innføringen var 52 uker. Denne ble redusert til seks måneder og senere tre måneder. I perioden saken gjelder var avregningen i hovedsak seks måneder, uten at retten kan se at det har særlig betydning ved vurderingen av de økonomiske krav som er fremsatt.

Rettens flertall legger på bakgrunn av bevisførselen til grunn at timebankordningen er avtalt mellom partene. Saksøkerne har ikke direkte bestridt grunnlaget for timebanken, men har gjort gjeldende at den ble innført for å spare penger. Den uenighet som er dokumentert at har vært mellom partene har ikke bestått i om timebanken skulle benyttes, men hvordan den skulle praktiseres og hvor lang avregningsperioden skulle være. I retten har saksøkerne forklart seg om at de ikke forsto hvordan minustimene oppsto og hvorfor teamleder og teammedlem fikk ulikt antall minus- eller plusstimer, og at det ikke ble forklart ordentlig for dem når de spurte ledelsen. Det er imidlertid både i protokoller fra møter mellom ledelse og tillitsvalgte og i forklaringer for retten vist til at de av saksøkerne som hadde plusstimer eller færre minustimer i timebanken syntes det var urettferdig at minustimer ble slettet slik at de som hadde et større antall minustimer kom likt ut til tross for at de hadde arbeidet mindre. På denne bakgrunn synes det for rettens flertall som at noen av arbeidstakerne må ha forstått mer enn de ville gi uttrykk for i retten, idet argumentasjonen har vært knyttet konkret opp mot praktiseringen av timebanken og avregning av timer. Videre bemerker rettens flertall at forskjellen mellom teamleder og teammedlems pluss- eller minustimer har en åpenbar forklaring (eller delforklaring) i forskjellen i godskrevet arbeidstid ved arbeidsdagens start og slutt, som blir vurdert nærmere under saksøkernes krav D.

Rettens flertall viser også til at etableringen skjedde i forbindelse med at CityMaid sluttet seg til Renholdsoverenskomsten, og at både Virke og NAF da var involvert i prosessen. Saksøkerne hadde dermed, enten selv eller gjennom sine tillitsvalgte, god anledning til å fremsette eventuelle innvendinger mot etableringen av timebanken, men dette er ikke gjort. Innføringen av fast månedslønn – sammen med timebanken – har også etter det som er kommet frem for retten medført en lønnsøkning for saksøkerne.

Rettens mindretall mener at timebanken ikke har grunnlag i avtale mellom partene. Det har ikke vært avholdt forhandlingsmøter før innføring av timebanken. Saksøkerne gikk med på innføringen av timebanken fordi de ikke hadde noe reelt valg. De har aldri forstått timebanken og hvordan pluss- og minustimer har oppstått.

4.1.4 Krav til registrering av arbeidstid – systemets pålitelighet

Saksøkerne har gjort gjeldende at kravene til registrering av arbeidstid i arbeidsmiljøloven § 10-7 ikke er fulgt av CityMaid og at den dokumentasjon arbeidsgiver har fremlagt i saken er upålitelig og ikke kontrollerbar for utenforstående. Det er anført at bevisbyrden som en følge av dette må snus, slik at arbeidsgiver må sannsynliggjøre at utbetalingene som er foretatt er riktige.

CityMaids registreringssystemer var gjenstand for omfattende bevisførsel under hovedforhandlingen. Ved vurderingen av systemets pålitelighet tar retten utgangspunkt i de opplysninger som foreligger på domstidspunktet.

Retten har i tillegg til forklaringene gitt under hovedforhandlingen sett særlig hen til Time-/Kontrollrapporten. Denne er tatt ut fra M_Solution og gir en oversikt over ytterpunktene i registreringen for hver enkelt arbeidstaker hver enkelt dag og viser avvik mellom første/siste registrering hos kunde og påbegynnelse/avslutning av arbeidsdagen.

Det bemerkes at det for retten synes som om arbeidstakerne ikke på noe tidspunkt har hatt en god forståelse av systemet eller hvordan registreringene ble gjort. Videre synes det ut fra saksforberedelsen og forklaringene som er gitt for retten som at arbeidsgiver først tett opp til hovedforhandlingen har hatt nødvendig kunnskap om systemet og gjort de undersøkelser som er nødvendige for å avklare grunnlaget for og riktigheten av registreringene i tilstrekkelig grad. Skriftlig dokumentasjon og skriftlige og muntlige forklaringer av hvordan systemet skal forstås har også fremkommet tett opp mot, og til dels i, hovedforhandlingen.

På bakgrunn av bevisførselen finner retten det bevist at M_Solution er et lukket system, hvor den enkelte arbeidstaker registrerer sin deltakelse på oppdrag i systemet, men hvor arbeidsgiver ikke kan gjøre endringer i registreringene. Retten viser særlig til forklaring fra Bjørn Ludvigsen, daglig leder i selskapet M_Solution AS, som har levert programvaren til CityMaid. Han forklarte videre at CityMaid i sin tilgang i systemet kun kan legge til arbeidstid hvor arbeidstaker ikke har registrert deltakelse på et oppdrag, og derfor blir stående uten registrert arbeidstid. Ludvigsen forklarte også at han i anledning rettssaken har vært inne i systemet for å undersøke om CityMaid har foretatt endringer i registreringene, men at dette ikke har vært gjort. Retten finner ikke grunnlag for å betvile denne forklaringen, og legger den til grunn.

På bakgrunn av Ludvigsens forklaring legger retten videre til grunn at data som ikke kan sendes fra telefonen på grunn av dekningsproblemer eller tekniske problemer lagres i telefonen og synkroniseres når telefonen igjen oppnår dekning.

Ludvigsens forklaring om M_Solution-systemet står i en visst motstrid til forklaringen fra tidligere IT-ansvarlig David Tippett, som ga uttrykk for at det var stadige problemer med systemet og funksjonene, og at man ikke alltid kunne forklare tallene som kom ut. Han viste til noen konkrete eksempler, herunder at det synes rart når det i Time-/Kontrollrapport for Aurimas Jakutavicius den 9. januar 2010 fremgår at han var innregistrert hos første kunde kl. 12:25, men start første oppdrag er angitt til kl. 08:15. Han mente videre at dette gjør det vanskelig å stole på tallene. På bakgrunn av de øvrige forklaringer, særlig fra Ludvigsen og Bente Wolvik, leder for økonomi og IT i CityMaid, legger retten til grunn at dette konkrete avviket skyldes mangelfull registrering hos første kunde. Mangelfull registrering kan skyldes for eksempel forglemmelse eller mangelfull/feil ved RFID-tag hos kunden. I dette konkrete tilfellet fremgår det for øvrig av Time-/Kontrollrapporten at Jakutavicius er godskrevet med timer fra «start første oppdrag» kl. 08:15 og ikke kl. 12:25, slik at den mangelfulle registreringen ikke er til ugunst for ham.

Tippett forklarte også at systemet har vært gjenstand for utvikling og forbedringer i den perioden CityMaid har benyttet det. Blant annet har det vært avdekket tilfeller med juks og misbruk, blant annet ved at registreringer kunne gjøres etter oppdrag reelt ble avsluttet. Disse mulighetene er fjernet ved utbedringer og oppgraderinger i systemet.

I tillegg til den tid som registreres automatisk i M_Solutions-systemet, må det gjøres manuell registrering av arbeidstid som av ulike årsaker ikke er registrert eller ikke kan registreres direkte i systemet ved bruk av mobiltelefonene arbeidstakerne disponerer. De manuelle registreringene er utført av kontorpersonale ansatt i CityMaid, og gjøres både i M_Solutions og ved overføringen til lønnsfil. I M_Solutions kan det gjøres tilleggsregistreringer hvor en registrering mangler i sin helhet, for eksempel hvor oppmøte, påbegynnelse eller avslutning av oppdrag ikke har kunnet gjennomføres på vanlig måte gjennom en RFID-tag hos kunde eller på kontor. Videre må det gjøres rent manuelle føringer av arbeidstid ved overføring til lønnsfil. Dette gjelder arbeidstid som ikke kan registreres i M_Solutions fordi den ikke kan knyttes opp mot et «oppdrag», for eksempel deltakelse på personalmøter, pause hvor denne ikke lot seg avvikle i løpet av arbeidsdagen og derfor skulle regnes som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-4 og kjøretilleggene som kompenserer transporten mellom kundene.

De ansatte ved CityMaids kontor, Sandeep Kaur Walia, Egil Marcussen og Eva Solberg, har primært gjort registreringene, og forklarte seg i retten om hvordan dette ble gjort. Retten bemerker at det ligger mulige feilkilder både i at registreringene gjøres manuelt. Det føres ikke noen logg over hvilke oppføringer arbeidstakerne anmoder om at skal registreres sammenholdt med hva som faktisk registreres, og det gis ingen kvittering til arbeidstakeren. Arbeidstakeren har dermed ingen reell mulighet til å kontrollere at registreringen er i samsvar med det som meldes inn før ved mottak av lønnslipp den påfølgende måned. Muligheten er dessuten begrenset også ved mottak av lønnsslipp. Før innføring av fast månedslønn innehold lønnslippen kun en kort oppsummering av antallet timer og tillegg. Etter innføring av fast månedslønn angir lønnsslippen kun månedslønnen, mens antallet timer fremgår ved overføring av saldo til timebank. Etter bevisførselen synes dette nye systemet å være vanskeligere å kontrollere for arbeidstakeren enn det tidligere. Registreringene får riktignok ikke så stor økonomisk betydning annet enn ved at plusstimer eventuelt kan utbetales som lønn. Retten anser likevel denne manglende muligheten for de ansatte til å føre løpende kontroll med det som registreres som en mangel ved systemet i hele perioden.

Under hovedforhandlingen viste saksøkerne til at det i CityMaid var mye oppmerksomhet på lønnskostnader, og flere administrativt ansatte vitner forklarte at det var angitt måltall om at lønnskostnadene før innføring av fast månedslønn ikke skulle overstige 39,5 %, men at dette var svært vanskelig å få til. Retten er enig i at dette isolert sett og ut fra de fleste forklaringene som ble gitt for retten synes som et lavt tall. Retten legger imidlertid vitnet Wolviks forklaring om spørsmålet til grunn, idet den var mest sammenhengende og troverdig. Hun forklarte at dette nøkkeltallet gjaldt direkte kostnader til arbeidstaker uten at kostnader til kurs, drift, sosiale kostnader mv. er medregnet. Hun forklarte at den samlede lønnskostnaden i CityMaid totalt sett var 75,6 % i 2010, 76,4 % i 2011 og 82,2 % i 2012. Det har ikke vært nærmere bevisføring knyttet til om dette er unormalt i bransjen, men retten finner ikke grunn til å reagere på de nevnte tall eller at det er grunnlag for å konstatere at lønnsfokuset var av en slik karakter at det skulle underbygge anførselen om at de faktiske registreringene ikke var til å stole på.

Retten bemerker også at registreringene har vært vanskelig tilgjengelige for arbeidstakerne, idet de ikke selv har tilgang til systemet og dermed ikke mulighet til på egenhånd å kontrollere registreringene som er gjort. Det er imidlertid fremlagt eksempler på lister som kan tas ut registreringssystemet, herunder en oversikt for Agnieszka Breda for august 2011 som gir en fullstendig oversikt over hennes registreringer den aktuelle måned. Walia og May Boutangache, tidligere regnskaps- og lønnsmedarbeider i CityMaid, forklarte seg om at denne typen lister kunne tas ut og ble tatt ut fra systemene. Retten viser også til Eva Solbergs forklaring om at hun hadde fått henvendelser fra ansatte som ba om innsyn i beregningene, fordi de følte at tallene ikke stemte med det reelle timetallet de hadde jobbet. Hun viste som eksempel til at hun da hadde en gjennomgang med Andrius Norkus og noen andre, hvor arbeidsgiver og arbeidstakers tall ble sammenlignet. Av gjennomgangen skal det ha fremgått at tallene var riktige, men det var uenighet vedrørende fradrag for lunsjpause. Retten finner det ikke sannsynliggjort at saksøkerne ikke er gitt tilgang til listene på forespørsel, og viser særlig til de nevnte forklaringer om dette. Retten finner dermed ikke å kunne legge avgjørende vekt på at det ble gitt forklaringer fra enkelte saksøkere om at arbeidstakerne ikke fikk utskrift eller kopier av arbeidslistene selv på forespørsel.

Saksøkerne har vist til en rekke konkrete eksempler som grunnlag for anførselen om timeregistreringssystemets upålitelighet. for eksempel viste Jurgis Bingelis til at han var sykmeldt 20. og 21. februar 2012, men at han i M_Solutions er registrert med arbeidstid denne dagen. Bente Wolvik forklarte i retten at hun hadde sett nærmere på denne registreringen. Hun redegjorde for at dersom en ansatt ikke avslutter arbeidsdagen riktig i M_Solutions, vil vedkommende fortsatt være registrert som «deltaker» på et team. Nye registreringer som gjøres for teamet vil da følge med arbeidstakeren frem til det blir gjort en manuell avslutning av deltakelsen på teamet. I det nevnte tilfellet ble det ifølge Wolvik oppdaget på kontoret dag 2 av sykdomsperioden. Kontoret meldte da Bingelis ut av teamet. Fordi registrerte opplysninger ikke kan slettes, fremgår registreringen fortsatt av Time-/Kontrollrapporten. Etter rettens vurdering er denne forklaringen troverdig og i samsvar med forklaringen fra vitnet Ludvigsen i M_Solutions AS, og legges til grunn.

Retten viser også til at Bingelis ut fra de første listene fremlagt i saken har lagt til grunn at det den 4. oktober 2011 er registrert arbeidstid fra kl. 08.20 til kl. 12.22. Han forklarte i retten at hans notater viser at han har jobbet til kl. 14.10 denne dagen. Retten bemerker at det fremgår av Time-/Kontrollrapporten at utregistrering fra siste kunde er kl. 12.22, men at «Stopp siste oppdr» er kl. 14.10. Han er godtgjort med til sammen 5,33 timer etter at lunsj er fratrukket, i samsvar med hans egne notater.

Det ble under hovedforhandlingen også gitt andre eksempler på dager hvor registreringene etter saksøkernes syn ikke stemte overens med arbeidstakernes egne notater. Det gjaldt i hovedsak dager hvor saksøkerne har notert ned at de har arbeidet i flere timer enn det som fremgikk av de første listene arbeidsgiver fremla i anledning søksmålet (Timelister som viser «Innregistrering 1. kunde» og «Utregistrering siste kunde»), slik som eksemplet for Bingelis over. Det ble også uttrykt en stor generell skepsis til arbeidsgiver og informasjon gitt fra arbeidsgiver, for eksempel ved at flere av saksøkerne viste til at medarbeiderundersøkelse gjennomført i 2012 ikke kunne ha vært anonym fordi påminnelser om undersøkelsen ble sendt ut direkte til e-postadressen til de medarbeiderne som ikke hadde svart.

De forholdene arbeidstakerne har påpekt er i hovedsak tilbakevist gjennom saksøktes gjennomgang av Time-/Kontrollrapporten og Time-/Kontrollrapporten sett opp mot lønnsslippene. Time-/Kontrollrapporten gir flere opplysninger om arbeidsdagen enn de første listene som ble fremlagt, ved at den ikke bare har informasjon om kunderegistreringer men også første og siste innregistrering hvor denne avviker. Time-/Kontrollrapporten må som nevnt sees opp mot manuelle registreringer for å få et fullstendig bilde av arbeidsdagen og hvilke timer arbeidstakerne er godtgjort med. Jurgis Bingelis forklarte i retten at han ikke har kontrollert sine notater om arbeidstid opp mot Time-/Kontrollrapporten. Ved kontroll av to konkrete dager han i sin forklaring gjorde gjeldende at han hadde blitt godskrevet med uriktige timer, 25. og 26. november 2011, fremgår det at Time-/Kontrollrapporten at han er godskrevet med tidspunkter og timetall i samsvar med hans egne notater. Det samme gjaldt ved gjennomgang av Moskal Malgorzatas innvendinger mot timeregistreringen.

Som grunnlag for anførselen om upålitelighet har saksøkerne også vist til at teammedlemmer i M_Solutions og timebanken er godtgjort med ulikt timetall. Retten bemerker på bakgrunn av bevisførselen at dette i hovedsak skyldes forskjeller i kompensasjon ved oppstart og avslutning av dagen, ved at teamledere får godtgjort arbeidstid fra oppmøte på kontor mandag og torsdag. Det kan også være at individuelle variasjoner som sykefravær eller annet kan medføre en forskjell i totalt timetall/saldo i timebanken.

Etter den nevnte gjennomgang står man igjen med enkelte forhold påpekt av saksøkerne som saksøkte ikke har gitt en sikker forklaring på. For eksempel fikk vitnet Wolvik spørsmål om differansen for februar 2010 for saksøker Jakutavicius, hvor det i Time-/Kontrollrapport på 133,45 timer i februar 2010 og lønnsslipp for samme måned som viser 115,75 timer. Differansen lar seg ikke forklare ved omregning av kjøretilleggene til timer. Wolvik lanserte en teori om at forskjellen kunne skyldes engangsoppdrag, som av praktiske grunner legges inn i M_Solution med en estimert tid, men som lønnes etter medgått tid. Etter rettens vurdering er uansett ikke dette, og det begrensede antallet andre tilsvarende avvik som ikke har latt seg forklare med sikkerhet, tilstrekkelig til å konstatere at systemet eller registreringene generelt er upålitelige. Ved et så stort antall registreringer må en viss feilmargin tillates før man konstaterer generell upålitelighet.

Etter en helhetsvurdering er retten kommet til at systemet for registrering av arbeidstid og lønn ikke er upålitelig, slik saksøkerne har gjort gjeldende. Systemet og de fremlagte utskrifter fra det må derfor legges til grunn ved vurderingen av de enkelte krav. Selv om systemet ikke er ideelt, blant annet fordi tilgjengeligheten for de ansatte er vanskelig, gir systemet en oversikt over arbeidstid for hver enkelt dag for hver enkelt ansatt. Det tilfredsstiller således kravene i arbeidsmiljøloven § 10-7. Det er videre ikke grunnlag for å snu bevisbyrden i saken.

Fordi Borgarting lagmannsretts dom i sak LB-2011-82239 (Kiwi-dommen) ble viet en del oppmerksomhet under hovedforhandlingen bemerker retten at saksforholdene ikke er sammenlignbare. Det vises til at arbeidsgiver i den nevnte sak ikke hadde fremlagt dokumentasjon, og at arbeidstakerens lister derfor ble lagt til grunn.

Retten går over til å vurdere de enkelte krav saksøkerne har fremsatt.

4.2 Rettens vurdering av saksøkernes krav

4.2.1 Krav A: Krav om betaling for overtid

Saksøkerne har fremsatt to krav knyttet til betaling for overtid:

A1: Krav om betaling for den overtid som er utført, med grunnlag i timelistene.
A2: Et skjønnsmessig overtidstillegg på 2 timer per ansatt per måned i hele perioden for arbeid medgått til vask av bil etter arbeidstid, annet vedlikehold på biler, mindre ad hoc oppdrag og andre mindre tjenester som ikke er registrert i M_Solution.
A1: Overtid i henhold til lister

Til denne første delen av kravet bemerker retten at saksøkte uken før hovedforhandling foretok en utbetaling til saksøkerne. Utbetalingen var etter det opplyste basert på en fornyet gjennomgang av listene som er fremlagt i saken som viser den registrerte arbeidstid. For perioden før 1. oktober 2011 ble det utbetalt overtidskompensasjon for arbeid ut over 8 timer en enkelt dag, og i perioden fra og med 1. oktober 2011 for arbeid ut over 9 timer en enkelt dag. Kravet knytter seg direkte opp mot listene, det vil si Time-/Kontrollrapportene, og retten tar utgangspunkt i disse ved vurderingen av om det er utbetalt tilstrekkelig kompensasjon for arbeidet overtid. Retten har ikke hensyntatt annen arbeidstid som er lagt til manuelt. Dette er ikke krevd av saksøkerne, og retten har ikke grunnlag for å konstatere at timene som er lagt til, er arbeidet i de aktuelle ukene hvor saksøkerne har arbeidet så mye at krav på overtid utløses.

Som det er redegjort for tidligere, følger det av de opprinnelige arbeidsavtalene og arbeidsreglementet at den ukentlige arbeidstiden er inntil 37,5 timer, fratrukket lunsj. Om den daglige arbeidstiden er det fastsatt at den normalt skal plasseres mellom kl. 8 og kl. 17 etter nærmere avtale. Av arbeidsreglementet punkt 4 under punktet overtidsbetaling, følger det imidlertid som tidligere nevnt at den ansatte må ha jobbet 37,5 timer per uke eller mer enn 9 timer per dag for å kvalifisere for overtidstillegg. Rammen på 37,5 timer per uke følger også av Renholdsoverenskomsten punkt 4, som er gjeldende fra 1. oktober 2011. De samme rammene for daglig og ukentlig arbeidstid følger videre av den nye arbeidsavtalen, men denne gir etter sin ordlyd adgang til å plassere arbeidsdagen innenfor kl. 06.00 og 21.00.

Vurderingen av om saksøkerne har krav på overtidskompensasjon i henhold til listene blir derfor den samme for alle saksøkerne uavhengig avo m de har signert ny arbeidskontrakt eller ikke, med unntak for de tre som har inngått avtale om gjennomsnittsberegning fra 2012.

Partene har avtalt en kortere ukentlig arbeidstid enn arbeidsmiljølovens normalordning. Utgangspunktet er at arbeidstiden skal fordeles jevnt på 5 dager, se Johansen og Stueland (Red): Arbeidsmiljøloven, Kommentarer og praksis (2011), side 333. På bakgrunn av reguleringen i arbeidsreglementet, mener imidlertid retten at partene har avtalt at overtidstillegget først utløses ved 9 timer arbeid en enkelt arbeidsdag. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens normalordning, jf. § 10-4 og § 10-6. Retten har ikke fått noen god forklaring på hvorfor arbeidsgiver har valgt å etterbetale overtidstillegg for arbeidsdager som overstiger 8 timer etter at det er gjort fradrag for lunsj, men mener at dette ikke kan ha betydning ved vurderingen av hva partene har avtalt i arbeidsavtalen og de øvrige avtaledokumentene.

Retten har sammenholdt revisors beregninger av krav om overtidskompensasjon ut fra lister og de utbetalinger saksøkte foretok uken før hovedforhandlingen. Etter denne gjennomgangen finner retten at saksøkerne Aurimas Jakutavicius, Valdas Poliak, Anna M. Laczkowiak, Anna Asmus, Anna Gierczak, Sebastian Jawor, Zygymantas Silkas, Aneta Popiel, Moskal Malgorzata, Jurgis Bingelis, Asta Kimtyte (Mackeviciene), Reda Majariene, Norbertas Lisauskas, Aldona Mingailiene, og Laurynas Mingaila har fått mer utbetalt enn de har krevd. Malgorzata Laczkowiak har ikke krevd, og heller ikke fått utbetalt, overtidskompensasjon i henhold til lister. Disse saksøkerens krav er derfor innfridd.

De øvrige saksøkerne har fått mindre utbetalt enn de har krevd. Retten har for disse gjennomgått Time-/Kontrollrapportene, og finner at det er utbetalt overtidskompensasjon for de dager hvor timeantallet overstiger henholdsvis 8 timer før 1. oktober 2011 og 9 timer fra og med 1. oktober 2011. De har dermed mottatt tilstrekkelig kompensasjon for de dager det er arbeidet ut over rammen for en enkelt dag. Ved gjennomgangen ser retten at enkelte arbeidstakere har arbeidet søndager, og det er ikke redegjort for at det er gitt søn- og helgedagstillegg for dette arbeidet. Dette har imidlertid ikke vært belyst for retten, og revisor redegjorde i sin forklaring ikke for at han hadde fremsatt noe krav om søn- og helgedagstillegg. Retten finner derfor ikke grunnlag for å tilkjenne dette.

Listene er også gjennomgått for å kontrollere at det er utbetalt tilstrekkelig overtidstillegg hvor samlet arbeidstid overstiger 37,5 timer per uke eller 48 timer per uke for de som har avtalt gjennomsnittsberegning. Timelønn for alle arbeidede timer skal da være betalt allerede, slik at det kun er overtidstillegget som eventuelt er utestående. Det er tatt utgangspunkt i samlet arbeidstid (fratrukket lunsj) per uke (i kolonnen «Ant. timer») og det er gjort fradrag for 37,5 timer og den overtid som fremgår i Time-/Kontrollrapporten (kolonnen «Overtid») og som er utbetalt av saksøkte før hovedforhandlingen.

De enkelte saksøkernes krav

Retten er kommet til at en rekke arbeidstakere har utestående krav etter at saksøkte har foretatt utbetaling. I tabellene nedenfor fremgår de ukene hvor de enkelte arbeidstakerne har utestående krav. Det utestående kravet for hver uke fremgår i kolonnen til høyre.

Joanna Czarnecka:
Uke/år Samlet arbeidstid (fratrukket lunsj) Overtid ut fra Time-/Kontrollrapport Utestående krav (timer)
43/2010 40,25 2,19 0,56
45/2010 39,82 2,3 0,02
48/2010 39,04 1,24 0,30
Sum utestående for Joanna Czarnecka: 0,88

Retten legger ut fra saksøktes oversikt til grunn at 50 %-tillegget for Joanna Czarnecka i perioden er på kr 69,50, og tilkjenner kr 61. Dette ligger beløpsmessig innenfor kravet slik det er spesifisert av revisor, når det gjøres fradrag for saksøktes utbetaling kort tid før hovedforhandlingen.

Wirginia Put-Sobania:
Uke/år Samlet arbeidstid (fratrukket lunsj) Overtid ut fra Time-/Kontrollrapport Utestående krav (timer)
5/2010 40,68 2,96 0,22
9/2010 39,53 1,38 0,65
43/2010 40,25 2,19 0,56
50/2010 43,56 2,17 3,89
Sum utestående for Wirginia Put-Sobania: 5,32

Retten legger ut fra saksøktes oversikt til grunn at 50 %-tillegget for Joanna Czarnecka i perioden er på kr 70,00, og tilkjenner kr 372. Dette ligger beløpsmessig innenfor kravet slik det er spesifisert av revisor, når det gjøres fradrag for saksøktes utbetaling kort tid før hovedforhandlingen.

Magdalena Sierakowska:
Uke/år Samlet arbeidstid (fratrukket lunsj) Overtid ut fra Time-/Kontrollrapport Utestående krav (timer)
42/2011 45,06 1,43 6,13
45/2011 40,28 1,04 1,74
46/2011 39,39 1,02 0,87
48/2011 40,35 1,49 1,36
50/2011 43,29 0,88 4,91
51/2011 38,9 1,4
2/2012 42,68 0,59 4,59
4/2012 42,59 2,31 2,78
5/2012 40,31 0,64 2,17
7/2012 37,68 0,18
9/2012 44,52 1,61 5,41
10/2012 39,04 1,54
12/2012 41,68 0,61 3,57
13/2012 37,69 0,19
Sum utestående for Magdalena Sierakowska: 36,84

Retten legger ut fra saksøktes oversikt til grunn at 50 %-tillegget for Magdalena Sierakowska i perioden er på kr 81,48, og tilkjenner kr 3 002. Dette ligger beløpsmessig innenfor kravet slik det er spesifisert av revisor, når det gjøres fradrag for saksøktes utbetaling kort tid før hovedforhandlingen.

Ilma Bingeliene:
Uke/år Samlet arbeidstid (fratrukket lunsj) Overtid ut fra Time-/Kontrollrapport Utestående krav (timer)
32/2010 43,59 4,87 1,22
34/2010 38,94 1,18 0,26
Sum utestående for Ilma Bingeliene 1,46

Retten legger ut fra saksøktes oversikt til grunn at 50 %-tillegget for Ilma Bingeliene i perioden er på kr 64,50, og tilkjenner kr 94. Dette ligger beløpsmessig innenfor kravet slik det er spesifisert av revisor, når det gjøres fradrag for saksøktes utbetaling kort tid før hovedforhandlingen.

Aiste Kuncaite:

Som det fremgår under punkt 4.1.2, har rettens flertall kommet til at Kuncaite har inngått avtale om gjennomsnittsberegning fra 7. mai 2012. Fra dette tidspunkt er det rammene på 9 timer per dag og 48 timer per uke som regulerer innslagspunktet for overtidsbetaling.

Uke/år Samlet arbeidstid (fratrukket lunsj) Overtid ut fra Time-/Kontrollrapport Utestående krav (timer)
49/2011 38,89 0,36 1,03
50/2011 39,32 1,82
51/2011 37,72 0,22
Sum utestående for Aiste Kuncaite: 3,07

Retten legger ut fra saksøktes oversikt til grunn at 50 %-tillegget for Aiste Kuncaite i perioden er på kr 78,43, og tilkjenner kr 241. Dette ligger beløpsmessig innenfor kravet slik det er spesifisert av revisor, når det gjøres fradrag for saksøktes utbetaling kort tid før hovedforhandlingen.

Irena Baliukiene:
Uke/år Samlet arbeidstid (fratrukket lunsj) Overtid ut fra Time-/Kontrollrapport Utestående krav (timer)
5/2012 38,3 0,27 0,53
17/2012 44,68 1,13 6,05
18/2012 40,53 3,03
24/2012 46,64 3,23 5,91
25/2012 41,06 0,75 2,81
Sum utestående for Irena Baliukiene: 18,33

Retten legger ut fra saksøktes overikt til grunn at 50 %-tillegget for Irena Baliukiene i perioden er på kr 78,43, og tilkjenner kr 1 438. Dette ligger innenfor kravet slik det er spesifisert av revisor, når det gjøres fradrag for saksøktes utbetaling kort tid før hovedforhandlingen.

Ligita Volk:

Som det fremgår under punkt 4.1.2, har rettens flertall kommet til at Volk har inngått avtale om gjennomsnittsberegning fra 7. mai 2012. Fra dette tidspunkt er det rammene på 9 timer per dag og 48 timer per uke som regulerer innslagspunktet for overtidsbetaling.

Etter gjennomgang av Time-/Kontrollrapporten, mener retten at Ligita Volk ved har et utestående krav på overtidskompensasjon som overstiger den resterende del av kravet revisor har spesifisert, når det er gjort fradrag for det beløp saksøkte utbetalte kort tid før hovedforhandlingen. Fordi saksøkerens krav er så spesifisert, og med utgangspunkt i timelistene, finner ikke retten grunnlag for å gå ut over det beløpet som er krevd. Ligita Volk har krevd kr 8 948,06. Det må gjøres fradrag for utbetalingen kort tid før hovedforhandlingen, kr 6 392,96. Hun tilkjennes derfor kr 2 555.

Edvardas Miniotas:
Uke/år Samlet arbeidstid (fratrukket lunsj) Overtid ut fra Time-/Kontrollrapport Utestående krav (timer)
1/2010 40,72 1,39 1,83
45/2011 37,57 0,07
19/2012 38,16 0,66
Sum utestående for Edvardas Miniotas: 2,56

Retten legger ut fra saksøktes oversikt til grunn at 50 %-tillegget for Edvardas Miniotas i perioden før 1. oktober 2011 er på kr 68,00 og etter 1. oktober 2011 på kr 80,12. Han tilkjennes derfor kr 124,50 for den første del av perioden og kr 58,50 for den siste delen, til sammen kr 183. Dette ligger beløpsmessig innenfor kravet slik det er spesifisert av revisor, når det gjøres fradrag for saksøktes utbetaling kort tid før hovedforhandlingen.

Giedrius Mingaila:
Uke/år Samlet arbeidstid (fratrukket lunsj) Overtid ut fra Time-/Kontrollrapport Utestående krav (timer)
46/2010 39,99 1,48 1,01
2/2011 41,83 2,31 2,02
Sum utestående for Giedrius Mingaila: 3,03

Retten legger ut fra saksøktes oversikt til grunn at 50 %-tillegget for Giedrius Mingaila i perioden er på kr 67,50, og tilkjenner kr 205. Dette ligger beløpsmessig innenfor kravet slik det er spesifisert av revisor, når det gjøres fradrag for saksøktes utbetaling kort tid før hovedforhandlingen.

Agnieszka Breda:
Uke/år Samlet arbeidstid (fratrukket lunsj) Overtid ut fra Time-/Kontrollrapport Utestående krav (timer)
1/2010 37,79 0,29
37/2011 41,29 0,28 3,51
39/2011 39,61 0,02 2,09
Sum før 1. oktober 2011: 5,80
43/2011 40,48 0,27 2,71
45/2011 41,89 1,03 3,36
47/2011 41,45 0,82 3,13
48/2011 39,34 0,32 1,52
49/2011 40,05 0,14 2,41
51/2011 37,76 0,26
1/2012 37,57 0,07
4/2012 38,37 0,87
9/2012 38,65 1,15
11/2012 38,87 1,37
13/2012 37,51 0,01
23/2012 38,5 1
51/2012 37,58 0,08
Sum etter 1. oktober 2011: 17,94

Retten legger ut fra saksøktes oversikt til grunn at 50 %-tillegget for Agnieszka Breda før 1. oktober 2011 er kr 66,50 og etter 1. oktober 2011 på kr 81,48. Hun tilkjennes derfor kr 386 for den første del av perioden og 1 462 for den siste delen, til sammen kr 1 848. Dette ligger beløpsmessig innenfor kravet slik det er spesifisert av revisor, når det gjøres fradrag for saksøktes utbetaling kort tid før hovedforhandlingen.

Karolis Katilius:

Etter gjennomgang av Time-/Kontrollrapporten, mener retten at Karolis Katilius har et utestående krav på overtidskompensasjon som overstiger den resterende del av kravet revisor har spesifisert, når det er gjort fradrag for det beløp saksøkte utbetalte kort tid før hovedforhandlingen. Fordi saksøkerens krav er så spesifisert, og med utgangspunkt i timelistene, finner ikke retten grunnlag for å gå ut over det beløpet som er krevd. Karolis Katilius har krevd kr 19 810,23. Det må gjøres fradrag for utbetalingen kort tid før hovedforhandlingen, kr 13 741,34. Katilius tilkjennes derfor kr 6 069.

Andrius Norkus:
Uke/år Samlet arbeidstid (fratrukket lunsj) Overtid ut fra Time-/Kontrollrapport Utestående krav (timer)
30/2011 41,18 3,23 0,45
32/2011 42,62 0,26 4,86
Sum før 1. oktober 2011: 5,31
44/2011 42,76 3,27 1,99
45/2011 40,89 0,20 3,19
48/2011 44,40 2,07 4,83
49/2011 42,15 1,06 3,59
50/2011 42,27 1,71 3,06
2/2012 42,44 0,57 4,37
9/2012 39,26 1,76
10/2012 41,95 0,13 4,32
11/2012 40,31 2,81
12/2012 38,44 0,94
13/2012 39,92 2,42
17/2012 38,54 0,48 0,56
28/2012 40,40 1,34 1,56
Sum etter 1. oktober 2011 35,40

Retten legger ut fra saksøktes oversikt til grunn at 50 %-tillegget for Andrius Norkus i perioden før 1. oktober 2011 er på kr 68,00 og etter 1. oktober 2011 på kr 78,43. Han tilkjennes derfor kr 361 for den første del av perioden og kr 2 776 for den siste delen, til sammen kr 3 137. Dette ligger beløpsmessig innenfor kravet slik det er spesifisert av revisor, når det gjøres fradrag for saksøktes utbetaling kort tid før hovedforhandlingen.

Saksøkte dømmes etter dette til å betale til sammen kr 19 205 i overtidskompensasjon i henhold til listene.

De øvrige saksøkerne har fått betaling for den overtid de har krav på i henhold til listene, og saksøkte frifinnes for deres overtidskrav. Retten bemerker at revisor tok utgangspunkt i andre lister enn det som nå foreligger for retten, og at dette kan være en delvis forklaring på at saksøkernes krav avviker fra det saksøkte har funnet grunnlag for å utbetale.

A2: Skjønnsmessig overtidstillegg

Retten går over til å vurdere den andre delen av overtidskravet; et skjønnsmessig overtidstillegg på 2 timer per ansatt per måned i hele perioden.

Retten bemerker innledningsvis at det på bakgrunn av bevisførselen synes klart at det er teamleder som etter kontraktene er ansvarlig for rengjøring og vedlikehold av tjenestebilene i CityMaid, og at det er disse som har kunnet inngå bilavtale og ta med seg bilene hjem etter endt arbeidsdag.

Retten finner det ikke sannsynliggjort at teammedlemmene har utført oppgaver som nevnt utenfor arbeidstiden og uten at det er registrert. Ingen forklaringer for retten har antydet at teammedlemmene har gjort dette eller at de på noe tidspunkt har bedt om at arbeid med bilhold eller andre oppdrag skal registreres. De er heller ikke forpliktet til dette i forholdet til arbeidsgiver. At det skjønnsmessig beregnede overtidstillegget omfatter andre mindre ad hoc oppdrag og tjenester som ikke er registrert i M_Solution har ikke vært gjort klart for retten før hovedforhandlingen, og kom slik retten oppfatter det opp som en følge av forklaring fra vitnet Espevoll. Ingen av saksøkerne forklarte seg om dette. Retten finner ikke at det er sannsynliggjort at dette ikke er kompensert tidligere eller at det hadde et omfang som gir grunnlag for overtidstillegg for teammedlemmene.

Teammedlemmenes krav om et generelt overtidstillegg kan ikke føre frem. Saksøkte frifinnes derfor for denne del av kravet fra saksøkerne Czarnecka, Anna Laczkowiak, Malgorzata Laczkowiak, Popiel, Moskal Malgorzata, Bingeliene, Mackeviciene, Majariene, Baliukiene, Volk og Mingailiene. Retten bemerker at det fremgår av Time-/Kontrollrapporten at enkelte av de nevnte saksøkerne har hatt enkeltdager hvor de har hatt funksjon som teamleder. Retten finner ikke å kunne legge til grunn at de da har hatt et korresponderende ansvar for bilhold mv.

Hva gjelder teamlederne må retten vurdere om det er sannsynliggjort at de har brukt 2 timer per måned på bilhold mv og om dette er gjort utenfor den arbeidstid som er registrert.

På bakgrunn av stillingsangivelsen i Time-/Kontrollrapportene legger retten til grunn at saksøkerne Jakutavicius, Put-Sobania, Gierczak, Jawor, Silkas, Bingelis, Kuncaite, Lisauskas, Miniotas, Giedrius Mingaila, Laurynas Mingaila, Breda og Katilius har hatt stillinger som teamledere i hele den aktuelle perioden, og at det med gjennomgående teamlederavlønning har fulgt ansvar for biler. Dette selv om det av ansettelseskontraktene og saksøktes hjelpedokument med sammenstilling av Time-/Kontrollrapporter og lønnsslipper fremgår en annen stillingsbetegnelse for enkelte av saksøkerne. Med utgangspunkt i Time-/Kontrollrapportene legges det videre til grunn at Poliak fra og med februar 2010 i hovedsak hatt stilling som teamleder. Det samme gjelder Asmus fra og med august 2010 og Sierakowska fra og med juli 2011. Retten legger på bakgrunn av Time-/Kontrollrapporten videre til grunn at Norkus var teammedlem frem til november 2011, og etter dette teamleder.

Tidligere kontormedarbeider, nå distriktsleder, Egil Marcussen, forklarte i retten at de ansatte sjelden overholdt avtalen om å rengjøre bilene en gang i uken. Han hadde ikke fått beskjed om at slikt arbeid var gjort utenfor arbeidstiden, men mener at det burde ha vært rapportert inn dersom de ansatte gjorde det. Tidligere driftsleder Ferstad forklarte seg på spørsmål at estimatet på 2 timer for utførelse av de aktuelle arbeidsoppgavene hørtes lite ut. Espevoll forklarte seg som nevnt over under vurderingen for teammedlemmene, men uttalte også at anslaget på 2 timer var lavt. Vitnene fikk imidlertid ikke noen nærmere spørsmål rundt dette, og begrunnet ikke synspunktene. Etter rettens syn har utsagnene om omfanget derfor begrenset bevisverdi.

Verken parter eller vitner har forklart seg om når på dagen oppgavene ble utført, om de faktisk ble fulgt opp eller hvilken grad av fleksibilitet arbeidstakerne hadde til å avgjøre når oppgavene ble utført.

Etter rettens vurdering er det sannsynliggjort at teamlederne har utført arbeid knyttet til bilene i form av blant annet innvendig og utvendig rengjøring, dekkskifte og service, og at dette med rimelighet kan anslås å ha hatt et omfang på 2 timer per måned, om lag ½ time per uke, i gjennomsnitt. Retten viser til at det følger av avtalen mellom partene at teamleder har dette ansvaret. Ingen har pekt på at det ble fulgt opp av andre enn teamlederne. Det legges heller ikke avgjørende vekt på at det ikke er registrert avviksmeldinger om at teamlederne ikke har hatt mulighet til å utføre oppgavene, idet ingen av partene eller vitnene har belyst noen mulighet for dette eller noen oppmerksomhet knyttet til muligheten for dette.

Etter rettens vurdering må det gjøres et skille før og etter 1. oktober 2011 ved vurderingen av teamledernes krav.

I perioden etter 1. oktober 2011 finner retten ikke grunnlag for teamledernes krav. Saksøkerne ble da avlønnet med fast månedslønn uavhengig av faktisk arbeidstid. Dersom det er utført arbeid som arbeidstakerne ikke er godtgjort for ved registrering i M_Solution eller manuelt, vil dette generere timer som vil bli overført til timebanken og avregnet sammen med de timer som er der fra før. Retten finner ikke grunnlag for å tilkjenne saksøkerne tilleggsbetaling for slike timer, da dette er i strid med avtalen mellom partene.

Før retten vurderer teamledernes krav i perioden før 1. oktober, bemerkes at retten ikke finner grunnlag for saksøkeren Norkus’ krav. Retten viser til begrunnelsen for teammedlemmene over ved vurderingen av kravet for perioden før han ble teamleder, og for redegjørelsen for teamlederne for den resterende del av perioden. Saksøkte frifinnes derfor for kravet fra Norkus.

Når det gjelder perioden frem til 1. oktober 2011, finner retten videre at det er sannsynliggjort at teamlederne ikke er kompensert for utførelsen av de nevnte oppgaver. Etter rettens syn er utførelsen av oppgavene arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-1. Innholdet i bilavtalene er ikke dokumentert for retten, slik at retten ikke har grunnlag for å vurdere om disse stiller vurderingen i et annet lys. Ingen parter eller vitner har i retten forklart seg om at denne medgåtte tiden er registrert som arbeidstid. Saksøkte har ikke gjort gjeldende at utførelsen av bilrelaterte oppgaver er lagt til i arbeidstidsregistreringen i M_Solution eller ved den manuelle tilføyelsen ved overføring til lønnsfil.

Teamlederne har derfor krav på kompensasjon for arbeidet de har utført før 1. oktober 2011.

Kravet er formulert som et overtidskrav. Slik retten forstår revisors beregning av saksøkernes krav, fremlagt før hovedforhandlingen, er kravet spesifisert som et krav om timebetaling. Det vises til at kravet om 5 timer for utførte reklamasjonsarbeider og ekstra overtid 2 timer per måned er formulert samlet og med utgangspunkt i den timelønn som er oppgitt for arbeidstakeren i revisors oversikt.

Retten mener det må være riktig å ta utgangspunkt i timebetaling (grunnlønn) ved beregningen av kompensasjon for disse oppgavene. Retten finner heller ikke grunnlag for å beregne overtidstillegg for disse timene dersom det ved gjennomgang av listene skulle vise seg at arbeidstakerne med dette tillegget på 2 timer per måned kommer over arbeidsmiljølovens grenser for normal arbeidstid. Retten viser særlig til at det ikke er sannsynliggjort at arbeidstakerne var pålagt å utføre oppgavene knyttet til bilhold på noe bestemt tidspunkt. Som det redegjøres nærmere for under vurderingen av kravet om betaling fra oppmøte ved kontor, menervidere rettens flertall at arbeidstakerne hadde en viss grad av fleksibilitet med tanke på å organisere arbeidsdagen. Arbeidet kan derfor ikke anses som pålagt overtid.

Ved gjennomgang av Time-/Kontrollrapportene finner retten også at teamlederne gjennomgående har hatt mulighet til å utføre om lag 0,5 time arbeid per uke innenfor en normalarbeidsdag. Retten legger derfor til grunn at arbeidet kunne utføres innenfor normal arbeidstid.

Retten mener videre at lønnen må fastsettes med utgangspunkt i satsen for ikke-produktiv tid, idet dette ikke er arbeid som kan faktureres til kunde. I overenskomsten er denne angitt som en lik sum for alle ansatte uavhengig av ansiennitet til kr 90 per time per 2006. Den er imidlertid angitt til kr 100 per time for eksempel i Laurynas Mingailas ansettelsesavtale inngått 1. juli 2010 og i Agnes Bredas ansettelsesavtale inngått 19. juni 2009, og retten legger denne satsen til grunn ved beregningen av saksøkernes tilgodehavende da avtalene er inngått i den aktuelle tidsperioden. Som det er redegjort for innledningsvis, legger retten til grunn at skillet mellom produktiv og ikke-produktiv tid i praksis er anvendt for alle saksøkerne selv om det ikke følger direkte av ansettelseskontraktene.

Retten mener det ikke kan gis kompensasjon for dette arbeidet på det tidspunkt det avvikles ferie. Ferien fastsettes skjønnsmessig med utgangspunkt i at saksøkerne har krav på fem uker ferie per år. Retten mener at det blir riktig å gi 2 timer kompensasjon for 19 måneder – av de drøyt 21 månedene i perioden 18. desember 2009 til 30. september 2011 for de av saksøkerne som har krav på kompensasjonen for hele perioden. Dette gjelder Jakutavicius, Jawor, Silkas, Miniotas og Breda. Hver av disse tilkjennes kr 3 800 i lønn for arbeid med bilhold mv. som ikke tidligere er kompensert.

Retten har lagt til grunn at Poliak var teamleder fra februar 2010. Hun sluttet i CityMaid 30. juni 2010, og hadde ikke fri i lengre perioder i dette tidsrommet. Etter en skjønnsmessig vurdering tilkjennes hun derfor kompensasjon for 5 måneder, til sammen kr 1 000.

Put-Sobania sluttet i CityMaid 24. juni 2011, og etter en skjønnsmessig vurdering tilkjennes kompensasjon for 16 måneder, til sammen kr 3 200.

Asmus tilkjennes kompensasjon for 12 ½ måned fra august 2010, til sammen kr 2 500.

Gierczak sluttet i CityMaid 15. august 2010, og etter en skjønnsmessig vurdering tilkjennes kompensasjon for 7 måneder, til sammen kr 1 400

Sierakowska tilkjennes for 3 måneder fra juli 2011, idet hun rent faktisk ut fra listene ikke har avviklet ferie i denne perioden. Kompensasjonen fastsettes til kr 600.

Jurgis Bingelis begynte i CityMaid 3. juni 2010. Etter en skjønnsmessig vurdering tilkjennes kompensasjon for 14 måneder, til sammen kr 2 800.

Kuncaite begynte i CityMaid 27. april 2011, og etter en skjønnsmessig vurdering tilkjennes kompensasjon for 4,5 måneder, til sammen kr 900.

Lisauskas begynte i CityMaid 7. oktober 2010, og etter en skjønnsmessig vurdering tilkjennes kompensasjon for 10 ½ måneder, til sammen kr 2 100.

Laurynas Mingaila og Katilius begynte i CityMaid 1. juli 2010. Kompensasjonen fastsettes til 13 måneder, til sammen kr 2 600.

Giedrius Mingaila sluttet i CityMaid 31. mai 2011. Kompensasjonen fastsettes til 16 måneder, til sammen kr 3 200.

Til sammen dømmes CityMaid til å betale saksøkerne kr 41 900 under kravet A2.

Som nevnt over, frifinnes saksøkte for denne del av kravet fra Czarnecka, Anna Laczkowiak, Malgorzata Laczkowiak, Popiel, Moskal, Bingeliene, Mackeviciene, Majariene, Baliukiene, Volk, Mingailiene og Norkus.

4.2.2 Krav D: Betaling fra oppmøte på kontor til første kunde og siste kunde til kontor

Saksøkerne har fremsatt krav om betaling fra oppmøte på kontor til første kunde og fra siste kunde til kontor. Kravet er beregnet til 1 time per arbeidsdag for hver saksøker i hele perioden, det vil si både før og etter innføring av fast månedslønn.

Saksøkerne har gjort gjeldende at reisetid mellom kontor og kunde ved arbeidsdagens start og slutt må regnes som arbeidstid i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-1, idet saksøkerne «står til disposisjon for arbeidsgiver» fra oppmøte ved kontoret.

På bakgrunn av Høyesteretts uttalelser i Kårstødommen (Rt-2001-418) legger retten til grunn at begrepet «til disposisjon» må forstås slik at det forutsetter «at arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsavtalen» (side 425), men at det ikke er nødvendig at det faktisk utføres arbeid. Høyesterett uttaler videre at utgangspunktet er at tid som går med til reise til og fra arbeidet ikke regnes som arbeidstid, da arbeidstakerne normalt ikke kan sies å stå til disposisjon for å utføre arbeid i henhold til arbeidsavtalen under reisen.

Etter en samlet vurdering av forholdene i saken finner rettens flertall det klart at den tid som har medgått fra oppmøte på kontor til første kunde og fra siste kunde til kontor ikke er å anse som arbeidstid. Dette vil bli begrunnet nærmere i det følgende.

I Overenskomsten av 2006, Arbeidsreglementet og Personalhåndboken, samt i flere av de individuelle arbeidskontraktene, er det fastsatt at arbeidstiden starter ved kundens adresse og avsluttes etter siste kunde, med mindre annet er avtalt særskilt. Rettens flertall viser som eksempel på reguleringen til overenskomsten § 3: «Arbeidstiden starter og slutter i kundens hjem. Etter avtale og minimum en gang pr uke møter teamleder på kontoret for utlevering og innlevering av utstyr, kjemikalier og kundepapir etc.» Det er ikke inngått noen skriftlig avtale som fraviker dette.

Flertallet legger til grunn at teamlederne i praksis har møtt opp ved kontoret mandag og torsdag for å hente utstyr og nøkler. Det var også en periode i 2011 hvor driftsleder Ferstad påla alle teamledere å parkere bilene ved kontoret, og teamledere derfor måtte møte opp ved kontor hver dag. Retten legger til grunn at kompensasjon i de to nevnte tilfeller er gitt til teamlederne fra oppmøte ved kontor og i den nevnte 2011-perioden til retur ved kontoret. Dette er i henhold til avtale, og er ikke del av tvisten.

Saksøkerne har gjort gjeldende at det er kommunisert fra CityMaid til tillitsvalgte og de øvrige ansatte at arbeidsdagen starter på kontoret, for eksempel i brev til daværende tillitsvalgt Tomasz av 15. oktober 2008. Dette ligger imidlertid i tid mer enn et år forut for perioden kravene gjelder. Det er videre vist til at tidligere administrerende direktør Elisabeth Sagvik i oktober 2011 skal ha uttalt i et forhandlingsmøte med NAF at arbeidstakerne selv kunne velge om de ville møte opp ved kontoret eller hos første kunde.

Rettens flertall finner det ikke sannsynliggjort at det er avtalt en avvikende ordning for perioden kravet gjelder – med unntak av perioden parkering ved kontor var pålagt for teamlederne. Ingen vitner har gitt noen klar og entydig forklaring vedrørende Sagviks uttalelse i forhandlingsmøtet, og det er etter rettens vurdering ikke sikre holdepunkter for at uttalelsen var ment som noe mer enn at saksøkerne har en valgfrihet – som det jo er klart at de har. Denne valgfriheten medfører imidlertid ikke at CityMaid har forpliktet seg til å yte lønn i reisetiden eller at den blir å regne som arbeidstid.

Saksøkerne har også vist til referat fra møte mellom CityMaid og tillitsvalgte for Oslo privat og Oslo hjemmehjelp av 24. september 2010, hvor det gis uttrykk for at hovedregelen fra 1. november 2010 på grunn av mange skadehendelser vil være at alle biler hentes og leveres på kontoret hver dag. Flertallet mener dette klart må referere seg til den nevnte periode hvor driftsleder Ferstad påla parkering ved kontoret.

At CityMaids syn vedrørende arbeidstid og avlønning av kjøretid har vært kommunisert til de ansatte, underbygges også av protokoll fra møte med de tillitsvalgte den 30. mai 2012, hvor det blant annet heter under punkt 4:

«Det er bare team-leder som får betalt/timer for å komme på kontoret på morgenen for å hente bil. Teammedlem starter arbeidsdagen hos første kunde. Vi drøftet utfordringen med at flere teammedlem synes dette er urettferdig da de møter teamleder på kontoret. CityMaid pålegger ikke teammedlem å møte på kontor.»

På bakgrunn av de nevnte dokumenter og bevisførselen for øvrig, legger rettens flertall til grunn at saksøkerne – i hvert fall tidvis – har møtt opp ved kontoret på morgenen selv om de ikke har forpliktelser ved kontoret. Flertallet finner ikke at det er sannsynliggjort at dette er gjort hver dag av alle saksøkerne, og viser blant annet til at det i Time-/Kontrollrapportene er en rekke registreringer hvor det er sammenfall i tid mellom kolonnene «Innreg», «Innreg første kunde» og «Start første oppdr». Det vises også til at det i en del tilfeller antas å være enklere å møte opp direkte hos kunde enn på kontoret.

Rettens flertall har forståelse for at det er enkelt og praktisk å møtes ved kontoret og kjøre sammen til første kunde, men mener at det ikke er nødvendig å møte opp ved og avslutte arbeidsdagen ved kontoret og at arbeidstakerne ikke står til disposisjon for å utføre arbeidsoppgaver i denne perioden.

Retten viser videre til at saksøkerne selv har forklart at de har stor frihet til å legge opp arbeidsdagen sin, herunder at de fleste kundene ikke har noe fast tidspunkt for renhold. Vitnet Egil Marcussen forklarte at et stort flertall av saksøkernes kunder er faste, i hovedsak med rengjøring hver 14. dag. Dette synes rimelig og legges til grunn, idet ingen av saksøkerne har forklart seg om noe annet. Det er således en stor grad av forutsigbarhet i hver 14. dagers-periode. Arbeidsplanene foreligger på fredag for påfølgende mandag-onsdag og på onsdag for torsdag-fredag og er tilgjengelige i mobiltelefonen slik at man kan se planen da. Rettens flertall viser særlig til Marcussen og Ludvigsens forklaringer om dette. Saksøkerne har etter flertallets vurdering innenfor arbeidsdagen en reell mulighet til å planlegge påfølgende dag og avtale med den andre deltakeren på teamet hvilken kunde som skal betjenes først. Saksøkerne har ikke sannsynliggjort at omfanget av endringer og kanselleringer er så stort at de av denne grunn ikke kan planlegge dagene sine i forkant. Rettens flertall viser til at ingen av de parter og vitner som fikk spørsmål om omfanget av endringer og kanselleringer kunne si noe sikkert om hvor ofte det skjedde, og på mer direkte spørsmål ble det anslått at det skjedde alt mellom en gang per uke og noen ganger per måned.

En endring eller kansellering behøver ikke nødvendigvis å påvirke oppstart av arbeidsdagen hos første kunde, idet teamene ut fra Time-/Kontrollrapporten ofte har betjent 5-8 kunder per dag – og en del ganger også flere. Hva gjelder endringer og kanselleringer bemerker retten også at det på bakgrunn av bevisførselen legges til grunn at disse formidles elektronisk til mobiltelefonene via endringer i arbeidsplanen/oppgavelisten i M_Solutions, slik at arbeidstakerne ikke må til kontoret annet enn for eventuelt å hente nye nøkler dersom det blir lagt til nye kunder. Det er ikke ført bevis knyttet til omfanget av slike eventuelle ekstraturer på grunn av henting av nøkler til nye kunder eller knyttet til om dette er hensyntatt ved timeregistreringen. Retten antar derfor at saksøkerne anser dette som del av det de omtaler som kanselleringer, og viser til vurderingene om dette over.

Ved sykdom hos de ansatte, hvor det må gjøres omrokkeringer i det enkelte teams planlagte oppgaver, vil det også kunne bli nødvendig å reise til kontor for å hente nøkler og utstyr. Omfanget av dette er heller ikke sannsynliggjort, for eksempel ved å vise til fraværsoversikter eller lignende.

Rettens flertall mener derfor at det ikke er avtalt mellom partene at saksøkerne skulle møte opp ved kontor, at de hadde en fleksibilitet til å legge opp sin arbeidsdag og at de ikke hadde faste forpliktelser ved kontoret på morgenen eller ettermiddagen ut over det som er særskilt avtalt for teamlederne. Reise fra kontor til første kunde og fra siste kunde til kontor er dermed ikke å anse som arbeidstid, og finner rettens flertall ikke at det er grunnlag for denne del av saksøkernes krav.

Selv om det er uten betydning for resultatet, bemerker flertallet til beregningen av kravene at det ikke synes som om det er tatt høyde for at teamlederne allerede har fått kompensert ved lønn (frem til 1. oktober 2011) eller ved føring av timer (etter 1. oktober 2011) for oppmøte mandag og torsdag eller for den perioden det var pålagt å parkere bilene ved kontoret. Rettens flertall kan videre vanskelig se at det er grunnlag for noe økonomisk krav i henhold til saksøkernes anførsel etter 1. oktober 2011 selv om denne reisetiden skulle ha vært å anse som arbeidstid. Eventuell anerkjenning av reisetid til første og fra siste kunde som arbeidstid vil i denne perioden gi flere timer for overføring til timebanken, og eventuelt overtidskompensasjon.

Rettens mindretall mener at arbeidsdagen starter ved kontoret på morgenene og avsluttes her på ettermiddagen, og at reisen til første kunde og fra siste kunde er arbeidstid i henhold til arbeidstiden. Jurgis Bingelis forklarte seg i retten om at kundelisten ble tilgjengelig først ved innlogging på morgenen, og at det var teamleder som fikk denne. Teamet kunne i slike tilfeller ikke møte hos første kunde mandag og torsdag, fordi denne ikke var klar på forhånd. Det har også vært forskjellige forklaringer om når kundelisten var klar, og Magdalena Sierakowska forklarte at den først forelå på mandag morgen. Eva Solberg forklarte seg om at det var få faste vasketider. Rettens mindretall mener derfor at teamene ikke har hatt en slik forutsigbarhet som CityMaid har vist til. En så vesentlig opplysning som hvor og når arbeidsdagen begynner bør fremgå av arbeidsavtalen, men er her tatt inn i arbeidsreglementet. I de nye kontraktene sto det videre bedriftens kontoradresse som arbeidssted. På bakgrunn av bevisførselen mener mindretallet videre at CityMaid har vært kjent med at teamene møtte opp ved kontoret. Dette var en etablert praksis. Arbeidsgiver baserte seg på den smidigheten som var når de ansatte møtte på kontoret ved at endringer kunne gjøres raskt. Dersom teamene hadde vært kjent med at arbeidsdagen startet ved første kunde, ville det ikke ha vært så mange henvendelser til arbeidsgiver med spørsmål om bakgrunnen for minustimer hos enkelte ansatte.

4.2.3 Krav C: Betaling for lunsj/pauser

Det følger av arbeidsmiljøloven § 10-9 første ledd at arbeidstaker skal ha minst én pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time, og at pausene til sammen skal være minst en halv time hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer. Dette samsvarer med reguleringen i CityMaid, for eksempel i Arbeidsreglementet, hvor det under punkt 3 Working hours blant annet heter at

«In the event of workdays longer than 5.5 hours, the work shall be broken with a rest or meal break. Pauses are not counted in effective working hours».

Etter rettens vurdering synes ikke arbeidsdagene generelt å være så hektisk lagt opp at det ikke er tid til å avvikle lunsj. Retten viser her særlig til Time-/Kontrollrapportene, som viser at det de langt fleste dagene er arbeidet mindre enn 7,5 timer per dag (8 timer inkludert lunsj). Saksøkerne har anført at saksøkte systematisk og over tid kutter i den estimerte tiden hos kundene, slik at saksøkerne må arbeide stadig raskere for å komme gjennom sin arbeidsdag. Retten bemerker at eksemplene saksøkerne viste til under hovedforhandlingen ble tilbakevist gjennom bevisførselen, og at det fremgår av Time-/Kontrollrapporten at saksøkerne en rekke dager bruker kortere enn estimert tid hos kundene, slik at det åpenbart må ha vært grunnlag for å kutte tiden. Retten legger også til grunn at det er etablert et system for å melde fra der hvor det er satt av for lite tid hos kunde og på bakgrunn av kvalitetskontrollør Hilde Jansens forklaring at dette hensyntas hvor behovet er reelt.

Det er videre etablert et system for rapportering av avvik, herunder at det ikke har vært tid til å avvikle lunsj. Det er fremlagt utskrift av slike avviksrapporteringer i perioden 2. januar til 14. desember 2012, som viser at manglende mulighet til å avvikle lunsj har vært rapportert inn en rekke ganger. Det har ikke vært fremlagt skriftlig dokumentasjon knyttet til om manglende mulighet til å avvikle lunsj har vært hensyntatt ved lønnsutbetaling (før innføring av fast månedslønn) eller registrering av tid i timebanken (etter innføring av fast månedslønn), idet dette ikke fremgår av Time-/Kontrollrapporten. På bakgrunn av avviksrapporten og forklaring fra Eva Solberg finner retten det likevel sannsynliggjort at dette har vært hensyntatt.

Retten bemerker også at det har vært et tema i møter mellom ledelsen og de tillitsvalgte at enkelte ansatte ikke ønsker å avvikle lunsj. Retten viser blant annet til protokoll fra møte 13. juni 2012, hvor det fremgår at «CityMaid mener at lunsjpause skal benyttes. Ved en normal arbeidsdag, er det lagt inn tid til dette. I noen få tilfeller kan arbeidsdagen være slik at det ikke er mulig å ta lunsjpause, da skal dette avviket meldes fra til kontoret.» Eva Solberg forklarte seg også om dette i retten, og viste til at det var en problemstilling at ansatte unnlot å avvikle pause og heller avsluttet arbeidsdagen tidligere, og at det derfor ble formidlet at pause skulle avvikles. Dette samsvarer også med de fremlagte Time-/Kontrollrapporter, hvor som nevnt de fleste dagene er registrert med mindre enn 8 timer. Retten legger etter dette til grunn at det er klart formidlet at de ansatte skulle avvikle lunsj, noe som også underbygges av de nevnte avviksrapporteringer hvor ansatte ikke hadde tid til pause.

Det ble under hovedforhandlingen fremlagt en e-post fra driftsleder Eva Solberg av 11. juni 2012, hvor det fremgår at «CityMaid har bestemt at dere skal ta lunsjpause hver dag. Fra 1 juni blir dette lagt inn i lønnsfilen på alle igjen. Ingen vits med sms lenger.» På bakgrunn av ordlyden i e-posten og Solbergs forklaring i retten forstår retten denne e-posten som en del av den nevnte diskusjonen knyttet til at flere arbeidstakere ikke ønsket å avvikle lunsj men heller avslutte arbeidsdagen tidligere, og ikke som et uttrykk for at det ikke var adgang til å melde inn avvik hvor lunsjpause ikke lot seg avvikle.

Av arbeidsmiljøloven § 10-9 første ledd følger at pausen skal regnes som en del av arbeidstiden dersom «arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller ( … ) det ikke finnes tilfredsstillende pauserom». Saksøkerne har gjort gjeldende at begge disse forhold er til stede, slik at pausen skal regnes som en del av arbeidstiden. Det er fremsatt krav om betaling for en halv time per arbeidstaker for hver dag det ifølge timelistene er arbeidet mer enn fem og en halv time.

Etter rettens vurdering er det klart at arbeidstaker fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen. Saksøkerne forklarte i retten at de i hovedsak legger opp arbeidsdagen selv, og at det er få kunder som har avtalt noe bestemt tidspunkt for gjennomføring av renhold. Det at arbeidstakerne har mobiltelefonen på og sånn sett er tilgjengelige for arbeidsgiver også i lunsjpausen medfører ikke en annen vurdering, idet det ikke er kommet frem noe som skulle tilsi at arbeidsgiver under pausen pålegger saksøkerne å avbryte pausen og gå tilbake til arbeidet. Retten viser her også til Fougner m.fl.: Arbeidsmiljøloven Kommentarutgave, 2. utgave (2013) side 422 med gjengivelse av forvaltningspraksis.

Spørsmålet er derfor om det foreligger «tilfredsstillende pauserom». Pauserommet må tilfredsstille formålet med pausen, som er avkopling, hvile og spising. Rommet må derfor ha en viss standard slik at pausen får ønsket kvalitet, se Johansen og Stueland (red.):Arbeidsmiljøloven, Kommentarer og praksis (2011) side 369.

På bakgrunn av parts- og vitneforklaringene i retten legger retten til grunn at saksøkerne normalt er ute hos kunde rundt lunsjtid. Dette kan være langt fra kontoret, slik at retten legger til grunn at det i praksis ikke lar seg gjøre å dra dit for å avvikle lunsjpause innenfor en rimelig tidsramme. Saksøkte har videre vist til at det er inngått avtale med fire cafeer om at ansatte kan avvikle sin lunsjpause der og spise medbragt mat. Etter rettens vurdering representerer ikke disse tilfredsstillende pauserom, da de kan ligge langt fra kunder og det ut fra saksøkernes partsforklaringer synes som om ordningen var lite kjent blant de ansatte.

Etter rettens vurdering blir det derfor avgjørende om arbeidstakerne har adgang til å spise hjemme hos kunden, slik CityMaid har gjort gjeldende at de har. Etter rettens vurdering er kundenes kjøkken eller andre møblerte rom tilfredsstillende pauserom for å spise medbrakt matpakke eller lignende og innta medbrakt drikke. Andre fasiliteter kan etter rettens vurdering ikke kreves.

CityMaid har vist til et udatert og usignert eksemplar av «Serviceavtale for hjemmet», som er fremlagt for retten. Avtalen ser ut til å være hentet fra en standard, og det er ikke fylt inn opplysninger om kunde, bolig eller pris og betalingsform. Under overskriften«Service system» heter det at «CityMaid må ved behov kunne ha mulighet til å sette seg ned på kjøkkenet for å ta en matpause. En eventuell pause blir registrert i bedriftens system og vil tidsmessig el ikke påvirke serviceleveransen.» CityMaid har opplyst at en tilsvarende forutsetning er tatt inn i alle serviceavtaler med kunder. Dette fremgår også av protokoll fra møte mellom ledelse og tillitsvalgte den 16. oktober 2012, punkt 4. Elisabeth Sagvik forklarte seg om dette i retten, herunder at hun ikke har mottatt tilbakemelding på at det ikke ønskes at de ansatte avvikler lunsj i kundens hjem.

Spørsmålet om avvikling av lunsj har som det fremgår av redegjørelsen over særlig vært tatt opp mellom arbeidstaker og ansatte/tillitsvalgt på ulike tidspunkter i 2012, men det har da ikke vært et tema hvor lunsjen avvikles. CityMaid har overfor Arbeidstilsynet i forbindelse med tilsyn hos bedriften gjort gjeldende det samme vedrørende pauser som i saken her, nærmere bestemt at medarbeiderne kan ta pause på fire cafeer, nærmeste kontor, hos kunde eller annet sted.

Saksøkerne har fremlagt erklæringer fra to CityMaid-kunder, som opplyser at det ikke står noe i avtalen med CityMaid om at renholderne skal kunne bruke kjøkkenet til pause og at de ikke ønsker at dette gjøres. Kristine Espevoll, distriktsleder i CityMaid, forklarte seg også om at kundene ikke ønsket at renholderne avviklet pauser hjemme. Jurgis Bingelis forklarte at renholderne i den senere tid hadde spurt enkelte kunder om å spise hos dem, men at ingen var positive til dette.

Etter rettens vurdering er det sannsynliggjort at det er avtalt med kundene at de ansatte, herunder saksøkerne, har rett til å bruke kundens kjøkken for å avvikle spisepause. Det kan ikke legges avgjørende vekt på de to nevnte erklæringer. CityMaid har et stort antall kunder, anslått av Sagvik i retten til 4 000, og retten legger på bakgrunn av bevisførselen til grunn at de fleste ikke er hjemme ved utførelsen av vask. Sagviks forklaring om at CityMaid ikke har mottatt tilbakemelding fra kunder om at de ikke ønsker avvikling av pauser hos seg legges til grunn. Retten viser videre til at saksøkerne har frihet til å legge opp sin arbeidsdag og eventuelt unngå at de rundt lunsjtid er hos kunder som ikke ønsker at lunsj avvikles hos dem.

Etter rettens vurdering foreligger det derfor tilfredsstillende pauserom.

Saksøkerne har også gjort gjeldende at de må ha rett til andre pauser fordi arbeidet er fysisk og psykisk belastende. Retten kan ikke se at det er formulert ut en selvstendig anførsel knyttet til dette. Det bemerkes likevel at arbeidsdagen er variert ved at det kjøres mellom kundene. Selv om saksøkerne er konsentrerte ved kjøring, innebærer det et avbrekk og variasjon både fysisk og mentalt. Retten har forståelse for at arbeidet er krevende, men mener likevel at arbeidsdagen samlet sett ikke kan karakteriseres som så fysisk eller psykisk belastende at et krav om ytterligere pauser utløses.

Saksøkernes krav om betalte pauser føre etter dette ikke frem.

4.2.4 Krav G: Betaling for medgått arbeidstid for kundereklamasjoner og bomturer

Saksøkernes krav om betaling for medgått arbeidstid til gjennomføring av arbeid som følge av kundereklamasjoner og turer til kunde hvor arbeidstakerne må returnere uten å få utført det planlagte arbeidet (bomturer) er fremsatt som et samlet krav. Kravet er skjønnsmessig beregnet til 5 timer per saksøker per måned i hele perioden, både før og etter innføring av fast månedslønn. Etter rettens syn må det gjøres et skille før og etter innføring av fast månedslønn også for dette kravet.

Kravene gjelder uforutsette hendelser som innebærer avvik fra det som er planlagt for den enkelte dag eller uke. Retten er imidlertid enig med saksøkte i at kravet ikke kan behandlet samlet, da de både logisk og avlønningsmessig er forskjellige typer krav. Kundereklamasjoner innebærer mer, mens bomturer innebærer mindre, arbeid enn planlagt.

Kundereklamasjoner

Som tidligere nevnt, foretok CityMaid uken før hovedforhandlingen utbetaling til de saksøkte. Dette omfattet arbeid i forbindelse med kundereklamasjoner før 1. oktober 2011, som ikke var honorert. Det er således erkjent at betaling til de ansatte ikke opprinnelig skjedde i henhold til arbeidstakernes krav etter avtale og arbeidsmiljøloven. Beløpene er imidlertid små sammenholdt med det saksøkerne har krevd dekket i saken.

Fra og med 1. oktober 2011 har saksøkerne fått fast månedslønn uavhengig av faktisk arbeidstid. Retten kan ikke se at det ved en slik avlønning og med føring av timer i timebank, slik det er redegjort for innledningsvis, er sannsynliggjort at saksøkerne har noe økonomisk krav knyttet til merarbeid. Utført arbeid føres i timebanken og vil avregnes mot de pluss- eller minustimer som er ført der fra før. Det er ikke ført bevis knyttet til saldo i timebanken for saksøkerne.

Retten vurderer derfor i det følgende om saksøkerne – etter den nevnte utbetaling – har noe krav mot saksøkte i perioden før 1. oktober 2011.

Saksøkerne har gjort gjeldende at oppretting etter reklamasjoner ble gjennomført i tillegg til annet arbeid, og i hovedsak samme dag og etter normal arbeidstid. Det ble også vist til at CityMaid ikke stilte nærmere spørsmål ved grunnlaget for klagene, men at teamene ble sendt ut nærmest uansett for å gjøre arbeid om igjen. Dette samsvarer også med personalhåndbokens passus om at«De fleste kunder som klager har rett når de klager» og med forklaring fra tidligere kvalitetsinspektør Hilde Jansen om at man egentlig skulle sjekke realiteten i en reklamasjon før teamene ble sendt tilbake men at dette ikke alltid ble gjort. Av personalhåndboken fremgår det videre at oppretting etter kundeklager så langt det lar seg gjøre skal utføres av den som har utført det opprinnelige arbeidet. Det ble i retten forklart at dette er av pedagogiske grunner.

Vitnet Kristine Espevoll forklarte seg på spørsmål om at anslaget på fem timer per måned for kundereklamasjoner og bomturer ikke var for høyt, men det ble ikke gitt noen nærmere redegjørelse for hvordan man var kommet frem til anslaget. Hun viste til at det hele tiden var henvendelser om reklamasjoner, men knyttet ikke kommentaren opp mot at det utgjorde merarbeid for saksøkerne. Også vitnet Ferstad, tidligere driftsleder i CityMaid, forklarte på spørsmål at anslaget syntes lavt, men redegjorde ikke for synspunktet.

På bakgrunn av bevisførselen, særlig forklaringen fra Egil Marcussen, legger retten til grunn at reklamasjoner i hele perioden er meldt til kontoret, og ikke direkte til det enkelte team. De kontoransatte Marcussen og Walia forklarte at de pleide å være på kontoret til de siste teamene hadde avsluttet sin arbeidsdag, i tilfelle det kom henvendelser som skulle formidles til dem. Fordi et fåtall av kundene er hjemme mens arbeidet utføres, og de øvrige antas å komme hjem etter sin arbeidsdag, er det logisk som saksøkte har gjort gjeldende at reklamasjoner i hovedsak fremsettes etter at kontorpersonalet ved CityMaid og saksøkerne har avsluttet sin arbeidsdag.

Det fremgår av Time-/Kontrollrapportene at saksøkernes arbeidsdager har vært av varierende lengde. Ved allerede fulle arbeidsdager vil gjennomføring av reklamasjonsarbeid innebære arbeid ut over normalarbeidsdag, mens det på dager med færre oppdrag vil kunne gjennomføres innenfor arbeidsdagen og bidra til å fylle opp arbeidstakers dag.

Retten finner etter en samlet vurdering at det er sannsynliggjort at det har vært gjennomført reklamasjonsarbeider, og at det er sannsynlig at det ikke – eller i hvert fall ikke alltid – har vært gitt kompensasjon for dette før 1. oktober 2011.

Saksøkernes krav er beregnet skjønnsmessig og likt for alle saksøkerne. Kvalitetskontrollør Hilde Jansen forklarte imidlertid i retten at enkelte team hadde mange klager, mens andre færre. Dette stemmer også med den oversikt arbeidsgiver har fremlagt som viser grunnlaget for beregningen av den utbetalingen som er gjort uken før hovedforhandling.

Egil Marcussen forklarte seg videre om at det var egne flytteteam i CityMaid, som i stor grad tok seg av engangsoppdrag, men som også håndterte en stor del av reklamasjonene. Videre fremgår det av den fremlagte oversikt for hver enkelt saksøker over trekk timer/arbeid uten lønn ved oppretting etter klager fra kunder, at kundene i flere tilfeller har fått fradrag i prisen etter mangelfullt arbeider. I disse tilfellene er det ikke sannsynlig at teamene blir sendt ut på nytt for å gjøre om arbeidet samme eller påfølgende dag.

Etter en helhetlig vurdering av bevisførselen mener retten at saksøkerne ikke har sannsynliggjort at omfanget av reklamasjonsarbeider har vært så stort som anført, og under enhver omstendighet ikke at alle saksøkerne har brukt like mye tid på å utføre reklamasjonsarbeider. Saksøkte har som nevnt foretatt en utbetaling til flere av saksøkerne før hovedforhandlingen, basert på en gjennomgang av registrerte reklamasjoner. Etter rettens vurdering er det ikke sannsynliggjort at saksøkerne har noe gjenstående krav etter denne utbetalingen.

Bomturer

Begrepet bomturer er benyttet av partene for å beskrive situasjonen hvor arbeidstakerne kommer frem til kunde, men hvor oppdraget avlyses på grunn av forhold på kundens side.

Kompensasjon for bomturer (for tiden før innføring av fast månedslønn) er regulert i, overenskomsten § 5 punkt 3, hvor det heter:

«Dersom oppdrag hos kunden av uforutsette årsaker ikke kan utføres, godtgjøres tiden med ½ time, samt for transport hvor det er ihht avtale.»

Det samme følger av personalhåndboken:

«Ved bomtur godtgjøres tiden med 1\2 time (30 minutter), samt for transport. Dette forutsetter at teamet ikke har forårsaket bomturen, og at du har gitt beskjed til kontoret umiddelbart og skrevet årsak til bomtur på lønnsliste. Legg alltid en lapp i postkassen til kunden el slik at kunden blir oppmerksom på at vi har vært der.»

Omfanget av bomturer var i svært liten grad gjenstand for bevisførsel under hovedforhandlingen, herunder hvor mye tidsbruk som rent faktisk medgikk til bomturer.

Etter rettens syn er det ikke sannsynliggjort at det har vært bomturer som ikke er kompensert, eller at bomturene har medført mer tidsbruk enn det som er avtalt kompensert etter personalhåndboken og overenskomsten. Hvorvidt arbeidstakerne har krav på ytterligere kompensasjon fordi bomturer medførte mindre arbeid enn det planlagte arbeidet hos kunde, vurderes nedenfor under krav B + E.

Etter innføring av fast månedslønn, legger retten til grunn at bomturer/avlysning av oppdrag innebærer at de ansatte får registrert færre timer og dermed minustimer overført til timebanken. Dette er også formidlet til de ansatte, se for eksempel protokoll fra møte 30. mai 2012 mellom ledelse og tillitsvalgte, hvor følgende fremgår:

«Ved bomtur/avlysning skal kontoret informeres ihht prosedyrer. Hvis kontoret ikke har annen kundev å tildele, kan ansatt velge mellom å gjøre annet arbeid, f.eks vaske bil, hjelpe til på kontoret, dele ut DM, eller å avslutte arbeidsdagen. Hvis man velger å avslutte arbeidsdagen registreres tiden i timebanken som minustimer.»

Saksøkerne har bestridt at de har fått opplysninger om adgangen til å utføre alternativt arbeid, men som det fremgår er dette klart formidlet i møte med de tillitsvalgte.

For perioden etter 1. oktober 2011 har derfor saksøkerne uansett ikke noe økonomisk krav ved bomturer.

Kravet om kompensasjon for bomturer tas etter dette ikke til følge.

4.2.5 Krav B + E: Krav om full betaling i henhold til arbeidskontrakt og som følge av utilstrekkelig betaling av arbeidstid mellom kunder

Saksøkerne gjør gjeldende at de har krav på full betaling i henhold til arbeidskontrakt, det vil si for 37,5 timer per uke og som følge av utilstrekkelig betaling av arbeidstid mellom kunder.

Kravet gjelder i tiden frem til 1. oktober 2011. Arbeidstakerne mottok i denne perioden lønn etter estimert tid på faste oppdrag og etter medgått tid på engangsoppdrag. Det var videre en egen sats for ikke-produktiv tid, og et fast kjøretillegg.

Etter rettens vurdering er det adgang til å avtale differensiert betaling for forskjellige former for arbeid, slik arbeidsgiver og arbeidstakerne her har gjort i perioden før tilslutning til Renholdsoverenskomsten. Arbeidsmiljøloven har ingen særlige bestemmelser om lønn ut over reglene om overtidstillegg i § 10-6, og det er derfor i utgangspunktet avtalefrihet. Saksøkerne har heller ikke fremsatt noen uttrykkelige anførsler knyttet til fastsettelsen av lønnen.

Selv om kravet om full betaling og betaling som følge av utilstrekkelig betaling av arbeidstid mellom kunder nå er fremsatt samlet, finner retten at de to elementene må vurderes for seg.

Utilstrekkelig betaling av arbeidstid (kjøring) mellom kunder

Hva gjelder kjøretid, ble det i retten redegjort for at kjøretillegget er beregnet basert på et gjennomsnitt av faktisk medgått tid til kjøring mellom kunder. Det ble gitt flere avvikende forklaringer om hvor lang tid det er tatt utgangspunkt i ved beregningen av kjøretillegget, idet det ble gitt forklaringer om henholdsvis 12, 13 og 15 minutter.

Elisabeth Sagvik forklarte at kjøretillegget var basert på en gjennomsnittlig kjøretid på 15 minutter, og at det erstattet et tidligere system hvor arbeidstakerne skulle skrive kjørelister, som ble oppfattet som veldig tidkrevende og tungt. Både Sagvik og Tippett forklarte seg om at gjennomsnittet ble beregnet på bakgrunn av en stor mengde data om reell kjøretid mellom kunder. At kjøretiden er beregnet med utgangspunkt i 15 minutter er også i samsvar med lønnslippene, saksøktes oversikt og det utgangspunkt revisor har tatt, og legges til grunn av retten.

David Tippett var tidligere ansatt som renholder i Avdeling Oslo Vest, og forklarte at det var varierende avstander mellom kundene. Han hadde en del kunder som bodde nær hverandre, slik at han ofte brukte om lag fem minutter på å kjøre mellom kundene. Det faste kjøretillegget vil i slike situasjoner gi en god kompensasjon, mens lengre kjøreturer vil være dårligere kompensert.

I saksøkernes forklaringer for retten kom det frem at flere av saksøkerne hadde kunder i stor-Oslo, for eksempel på Nesodden og på Fetsund. Kjøretid mellom enkelte av kundene vil derfor naturlig nok i disse tilfellene være lang. Det er dokumentert at det har vært utbetalt ekstra kjøretillegg ved lange avstander, for eksempel til saksøkeren Agnieszka Breda. Det fremgår av den fremlagte utskrift fra hennes lønnsgrunnlag for august 2011 at hun har hatt til dels lang avstand mellom kundene, men at det er utbetalt et stort antall ekstra kjøretillegg for å kompensere for den lange avstanden.Videre fremgår det av avviksrapportene som er omtalt under vurderingen av krav på betalte lunsjpauser over, også at det er rapportert inn andre avvik i forbindelse med lange kjøreturer. Dette samsvarer også med Elisabeth Sagviks forklaring om at arbeidstakerne måtte lage en oversikt ved lange turer.

Saksøkerne forklarte seg i retten om at CityMaid kontrollerte kjøreavstand og satte ned kompensasjonen hvor saksøkerne ikke hadde kjørt korteste vei mellom kunder. Det er imidlertid ikke vist til konkrete eksempler hvor dette har gitt seg utslag i lønnsutbetalinger. Retten bemerker også at arbeidsgiver må ha adgang til å kontrollere hva arbeidstakerne foretar seg i løpet av arbeidsdagen når de har så lite direkte kontakt med arbeidsgiver som i dette arbeidsforholdet.

Retten finner ikke at det foreligger noen holdepunkter for at det ikke er kompensert tilstrekkelig for kjøretid mellom kunder. Kompensasjon er skjedd i henhold til avtalen. Saksøkerne har ikke gjort gjeldende at det er grunnlag for å sensurere avtalen. Retten bemerker også at det hvor kompensasjonen er fastsatt som et gjennomsnitt må ses hen til et større antall kjøreturer før det eventuelt kan konstateres at kjøretiden ikke er tilstrekkelig kompensert.

Full betaling i henhold til arbeidskontrakt

Retten går så over til å vurdere kravet om full betaling i henhold til arbeidskontrakt.

Fordi saksøkernes krav er formulert nettopp som krav om betaling «i henhold til arbeidskontrakt», finner retten det riktig å ta utgangspunkt i de individuelle arbeidsavtalene og den angivelse av stillingsgrad som der er angitt, eventuelt sett i lys av de øvrige dokumenter hvor det ikke er angitt noen stillingsgrad.

Det følger av de individuelle arbeidsavtalene at 18 av saksøkerne er ansatt i 100 % stillinger, nemlig Aurimas Jakutavicius, Joanna Czarnecka, Wirginia Put-Sobania, Anna Gierczak, Sebastian Jawor, Magdalena Sierakowska, Zygymantas Slikas, Aneta Popiel, Jurgis Bingelis, Ilma Bingeliene, Asta Kimtyte Mackeviciene, Norbertas Lisauskas, Edvardas Miniotas, Aldona Mingailiene, Giedrius Mingaila, Laurynas Mingaila, Agnieszka Breda og Karolis Katilius. Dette er det enighet om mellom partene. Dette følger også av Anna M. Laczkowiaks ansettelseskontrakt. Hennes krav er imidlertid beregnet ut fra 80 % stilling, noe som også samsvarer med lønnsslippene. Retten legger derfor dette til grunn.

Også de resterende saksøkerne har gjort gjeldende at de har vært ansatt i 100 % stillinger. Retten vil derfor i det følgende vurdere hvilken stillingsgrad som skal legges til grunn ved vurderingen av kravet om full betaling i henhold til arbeidskontrakt.

Saksøkeren Valdas Poliak ble ansatt i 2005. Det er signert ny kontrakt i 2007, hvor det angis at ansettelsen er fast og med avlønning per time og med differensiering for produktiv og ikke-produktiv tid. Det er imidlertid ingen angivelse av stillingsprosent i kontrakten. Det samme gjelder for saksøkerne Malgorzata Laczkowiak og Moskal Malgorzatas ansettelsesavtaler. På lønnsslippene er det for de tre saksøkerne angitt at stillingsbrøken er 100 %, og retten legger dette til grunn. Retten mener at arbeidsgiveren må ha bevisbyrden for at det er inngått avtale om annen stillingsgrad og at dette ikke er sannsynliggjort.

Saksøkerne Anna Asmus, Reda Majariene, Aiste Kuncaite, og Ligita Volk er ansatt som ekstrahjelper uten at det er angitt noen stillingsbrøk i kontrakten. Rettslig sett er det full adgang til å inngå avtale om arbeid som ekstrahjelp og avlønning etter utført arbeid eller på timebasis. Det fremgår av alle fire saksøkernes lønnsslipper varierende stillingsbrøker. Etter rettens syn må kontrakten i en slik situasjon legges til grunn, og slik at de nevnte saksøkerne må avlønnes for de timer de har arbeidet – enten dette er fastsatt på bakgrunn av faktisk medgått tid eller estimert tid. Hvor det er fastsatt lønn på bakgrunn av estimert tid og arbeidstakeren har brukt lenger eller kortere tid, er dette tid som ikke er avtalt mellom partene. Retten viser også til at kravet er fremsatt sent, og at det ikke er sagt noe i retten eller dokumentert at saksøkerne på noe tidspunkt har fremsatt krav om tilsetting i full stilling. Endelig mener retten at det ikke er påvist at disse arbeidstakerne ikke har fått betaling etter kontrakt, slik at kravet ikke kan føre frem.

Retten legger på bakgrunn av dokumentene til grunn at også Irena Baliukiene er ansatt som ekstrahjelp uten noen fast stillingsbrøk. Retten kan ikke se at det er fremlagt ansettelseskontrakt for perioden før innføring av fast månedslønn (kun et signert eksemplar av den nye kontrakten fra 2012), men viser til at det gjennom hele perioden har vært varierende stillingsbrøk, og for en stor del 40 % og 60 %. Etter rettens syn må vurderingene bli de samme for Baliukiene som for Asmus m.fl., som det er redegjort for over.

Saksøkte har etter dette innfridd sin lønnsplikt overfor saksøkerne Asmus, Majariene, Kuncaite, Baliukiene og Volk, og det er ikke grunnlag for deres krav om lønn i henhold til kontrakt.

Også Andrius Norkus har frem til 7. juli 2011 vært ansatt som ekstrahjelp uten angivelse av stillingsbrøk, og må i denne perioden vurderes som saksøkerne Asmus m.fl. slik det er redegjort for over. Fra og med 8. juli 2011 har han vært ansatt i 100 % stilling, og må for denne perioden vurderes på samme måte som saksøkerne Jakutavicius m.fl. som nevnt over.

Overordnede vurderinger for de enkelte saksøkerne

Rettens flertall er, som det er redegjort for tidligere, kommet til at det ikke er avtalt gjennomsnittsberegning av arbeidstid i CityMaid med unntak for saksøkerne Volk, Majariene og Kuncaite fra 2012. Det er på det rene at det ikke er etablert noen annen fleksitidsordning før 1. oktober 2011. I en slik situasjon følger det av arbeidsmiljølovens system og kontraktsforholdene mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker at arbeidstaker i utgangspunktet har krav på lønn i henhold til den stillingsgrad eller det timeantall det er fastsatt i kontrakten.

For de nevnte 22 arbeidstakere, samt Norkus fra og med 8. juli 2011, legger retten til grunn at det ved 100 % stilling følger av kontraktsforholdet mellom partene at det skal arbeides inntil 37,5 timer per uke. Selv om ordlyden er utformet forbeholden med bruk av begrepet «inntil», mener retten at når arbeidstaker er ansatt i 100 % stilling, har arbeidsgiver kontraktsrettslig forpliktet seg til å fremskaffe arbeid og betale lønn i de avtalte 37,5 timer per uke. Arbeidstaker har forpliktet seg til å være til disposisjon i henhold til kontrakten – og har en korresponderende rett til å arbeide.

Fordi arbeidstakerne er avlønnet månedlig, finner retten det mest naturlig å ta utgangspunkt i at de gjennomsnittlig skal arbeide – og arbeidsgiver yte lønn – for 162,5 timer per måned. Selv om dette kan medføre enkelte unøyaktigheter ved beregningen fordi enkelte måneder er kortere og andre lengre, finner retten det mest nærliggende å se hen til en slik gjennomsnittlig beregning. For Anna Laczkowiak legger retten i samsvar med det kravet som er spesifisert i revisors beregninger at hun har en månedlig arbeidstid på 130 timer (80 % stilling). Dette månedlige timetallet på 162,5/130 timer er også i samsvar med utgangspunktet revisor har lagt til grunn for beregningen av saksøkernes krav.

Retten bemerker videre at hver måned må sees for seg, og at man ikke, slik saksøkte har gjort, kan se året under ett og hvor mange timer saksøkerne da har mottatt betaling for. Dette tidsperspektivet blir for langt og ikke i samsvar med arbeidsmiljøloven hvor det ikke er avtalt andre ordninger som gjennomsnittsberegning eller fleksitid.

Retten mener videre at det ikke er av betydning ved beregning av utestående lønn at saksøkerne ved flere anledninger har jobbet kortere tid enn estimert tid hos kundene. Selv om dette rent faktisk innebærer høyere timebetaling for det utførte arbeidet, påvirker det ikke differansekravet mellom faktisk utbetalt lønn og betaling i henhold til kontrakt.

Det er arbeidsgiver som i denne situasjonen må ha risikoen for at dagen ikke blir fylt opp med oppdrag eller eventuelt å fylle arbeidsdagen med andre arbeidsoppgaver. Saksøkte har gjort gjeldende at arbeidstakerne har vært tilbudt alternative oppgaver i form av utdeling av reklame osv. Det er imidlertid ikke sannsynliggjort gjennom bevisførselen at dette faktisk har vært gjort. Retten viser blant annet til at ingen av saksøkerne har gitt uttrykk for å kjenne til denne muligheten, som for dem ville ha gitt en økt inntjeningsmulighet.

Etter rettens vurdering fremsettes imidlertid kravet sent. Kravet gjelder perioden frem til 1. oktober 2011, og det er ikke kommet frem noe som skulle tilsi at saksøkerne har tatt opp spørsmålet om betaling i henhold til kontrakt med arbeidsgiver i den aktuelle perioden.

Etter en helhetsvurdering av ansettelseskontraktenes ordlyd og styrkeforholdet mellom partene mener imidlertid retten at stillingsprosenten i kontrakten må legges til grunn.

Om beregningen av saksøkernes utestående krav

Saksøkerne har, med bistand fra revisor, fremlagt en beregning av det krav de mener at er utestående. På samme måte som saksøkte, har retten en rekke innvendinger mot beregningen. Det vises til at det ikke er tatt høyde for all ferieavvikling, sykefravær ut over arbeidsgiverperioden, annet administrativt registrert arbeid og permisjoner, samt at kravet ikke er sett opp mot faktiske utbetalinger. Det er også enkelte regnefeil.

Retten tar utgangspunkt i revisors spesifisering av saksøkernes krav, fremlagt i en oppdatert versjon som bilag til saksøkernes prosesskriv av 18. desember 2013. Kravene er spesifisert måned for måned, og felles for alle saksøkerne er at det ikke kreves kompensasjon for alle de aktuelle månedene. Retten vurderer derfor hver enkelt måned det er fremsatt krav om kompensasjon for seg, for hver enkelt av de 23 saksøkerne.

Revisors spesifisering av kravene er vurdert opp mot saksøktes opplysninger om antall timer som er lønnet, ferie, sykefravær osv som er gitt oppsummeringsvis i form av et excel-ark for hver enkelt saksøker i tilknytning til lønnsslippene, samt underlagsmateriale der hvor det foreligger. Hvor det ikke er gitt annen begrunnelse for hvorfor kravet er sannsynliggjort, har dette materialet vært samsvarende og lagt til grunn.

Retten bemerker også at det i en del tilfeller mangler oppføringer for hele dager i Time-/Kontrollrapporten. Arbeidsgiver har ikke vist til noen oversikt over når ferie er avviklet for den enkelte, ut over å kommentere det for enkelte av saksøkeren i samleoversikten. Hvor årsaken til en eller flere påfølgende manglende registreringer ikke har vært kommentert av verken revisor eller saksøkte, har ikke retten i hovedsak ikke tillagt det noen betydning ved vurderingen av saksøkernes krav. Bakgrunnen er at den mangelfulle registreringen like gjerne kan skyldes mangel på arbeidsoppgaver som at arbeidstakeren har hatt planlagt fri den aktuelle dagen. Når arbeidsgiver ikke har kommentert den mangelfulle registreringen og søkt å forklare hvorfor arbeidstaker i fulltidsstilling ikke har vært på arbeid, må det gå ut over arbeidsgiver. Hvor en av partene har knyttet kommentarer til fraværsårsak, vurderes dette konkret av retten.

Hvor arbeidsgiver ikke har gjort noen påtegning i excel-oversikten over ferieavvikling, finner retten at det er riktig å legge til grunn at det er avviklet ferie hvor det mangler et større antall påfølgende registreringer i Time-/Kontrollrapporten. Som eksempel nevnes Agnieszka Breda, som ikke har registreringer mellom 20. og 31. august 2010.

Etter rettens vurdering må kompensasjonen beregnes med utgangspunkt i satsen for ikke-produktiv tid, idet dette rent faktisk er tid arbeidstakerne ikke har utført arbeid hos kunde. Som nevnt under vurderingen av saksøkernes krav A2 legges det til grunn at satsen for den aktuelle perioden er kr 100 per time. Revisor har tatt utgangspunkt i timelønn for produktive timer, slik at tilkjente beløp allerede av denne grunn – og uavhengig av om saksøkernes krav tas til følge fullt ut – vil avvike fra kravet som er fremsatt.

Retten legger til grunn saksøktes opplysning om at «diverse lønn» i lønnsslippene kan omregnes til timer på bakgrunn av ikke-produktiv timesats, og mener at denne må regnes med ved vurderingen av saksøkernes krav. Hvor denne lønnsposten kommer til fradrag i saksøkernes krav nedenfor, er det i alle tilfeller fordi det fremgår av lønnsslippene og saksøktes oversikt.

Ved beregningen av differansen mellom det som er utbetalt og 100 % stilling for hver enkelt måned må det som er tilkjent under kravet benevnt som A2, det skjønnsmessige tillegget for arbeid med bilhold mv, komme til fradrag. Dette gjelder ikke saksøkerne Joanna Czarnecka, Anna Laczkowiak, Malgorzata Laczkowiak, Popiel, Moskal Malgorzata, Bingeliene, Asta Kimtyte Mackeviciene og Mingailiene, som ikke har fått medhold i sine krav under A2.

Fastsettelse av saksøkernes krav

Retten går over til å vurdere kravene fra hver enkelt av de 23 saksøkerne som etter ansettelsesavtalen har krav på kompensasjon:

Aurimas Jakutavicius Sum timer
Januar 2010:
Saksøkeren har krevd 88,92 timer for januar 2010. Det er kun ni registreringer for januar 2010, og det følger av saksøktes oversikt at Jakutavicius denne måneden har mottatt kompensasjon fra NAV for 75 timer. Det ble i retten opplyst at arbeidsgiver kun dekker lønn i arbeidsgiverperioden ved sykdom, og at utbetalinger etter dette foretas direkte fra NAV, slik at sykdom ikke fremgår av lønnsslippene. Retten legger dette til grunn etter bevisførselen i saken. Dette er informasjon som revisor ikke har hensyntatt. Retten finner at det må gjøres fradrag for de nevnte 75 timer. Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2.
11,92
Februar 2010:
Saksøker har krevd 10 timer. Det må gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
8
September 2010:
Saksøkeren har krevd 4,03 timer. Dette er sannsynliggjort, men det må gjøres fradrag for 1,68 timer «Div. lønn» og 2 timer tilkjent under kravet A2.
0,35
November 2010:
Saksøkeren har krevd 18 timer. Dette er sannsynliggjort, men det må gjøres fradrag for 0,92 timer «Div. lønn» og 2 timer tilkjent under kravet A2.
15,08
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 12,22 timer. Dette er sannsynliggjort, men det må gjøres fradrag for 3,15 timer «Div. lønn» og 2 timer tilkjent under kravet A2.
7,07
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 7,66 timer. Dette er sannsynliggjort, men det må gjøres fradrag for 2,30 timer «Div. lønn» og 2 timer tilkjent under kravet A2.
3,26
April 2011:
Saksøkeren har krevd 4,45 timer, som etter rettens vurdering er sannsynliggjort. Retten bemerker at det ikke kan gjenfinnes noe grunnlag for at det er kompensert for 113 timer kjøring, slik det fremgår av saksøktes oversikt, men at det legges til grunn 18,25 timer i tråd med lønnsslippene og revisors beregning. Til dette kommer fradrag for 1,13 time «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2.
1,32
Mai 2011:
Saksøkeren har krevd 15,06 timer. Revisor og saksøkte har angitt tid medgått til transport forskjellig. Ut fra lønnslippen ser det ut til at saksøkeren har fått et forhøyet transporttillegg for noen transporter, men det har ikke vært belyst hva dette består i. Retten legger derfor til grunn det oppgitte antallet transporttillegg, 52,75, samt at 13,19 timer er medgått til transport, slik revisor har lagt til grunn. Saksøkerens krav er dermed sannsynliggjort, men det må gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2 og 0,87 timer «Div. lønn».
12,19
August 2011:
Arbeidstaker har krevd kompensasjon for 27,70 timer. Det er lagt til grunn at Jakutavicius fikk lønn for 90 timer fra arbeidsgiver i denne perioden. Saksøkte har gjort gjeldende at Jakutavicius var sykmeldt ut over arbeidsgiverperioden og mottok lønn for 45 timer direkte fra NAV. Dette samsvarer også med Time-/Kontrollrapporten for august 2011. Retten finner ikke at det er sannsynliggjort at dette ikke stemmer, men mener klart at dette ikke er hensyntatt av revisor. Saksøker har dermed ikke noe gjenstående krav for denne måneden.
Sum for Aurimas Jakutavicius: 59,19

Aurimas Jaktuavicius har etter dette krav på betaling for 59,19 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 5 919. Retten bemerker at det fremgår av revisors beregning at ferie er hensyntatt for denne saksøkeren.

Valdas Poliak har krevd kompensasjon for en differanse på 82,34 timer for januar 2010, og ikke noe for de andre månedene i den aktuelle perioden. Revisor har lagt til grunn at det er kompensert for 60,91 timer på lønnsslippen, samt at transporten utgjør 19,25 timer. Saksøkte har opplyst i sin oppsummering at Poliak hadde fri fra og med 15. januar 2010. Dette samsvarer også med Time-/Kontrollrapporten, hvor det kun er registrert tid 12 dager i januar. Etter rettens vurdering har Poliak ikke sannsynliggjort å ha noe utestående krav for januar 2010.

Saksøkte frifinnes derfor for denne del av Valdas Poliaks krav.

Joanna Czarnecka Sum timer
Juli 2010:
Saksøkeren har krevd 32 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,58 timer «Div. lønn». Retten bemerker imidlertid at det verken i revisors oversikt eller i saksøktes sammendrag for Czarnecka er opplyst når i 2010 hun avviklet ferie. Av Time-/Kontrollrapporten fremgår at det er registrert arbeid 15 dager i juli 2010, hvilket kan tilsi at hun har avviklet noe ferie i denne måneden. Etter rettens vurdering har hun derfor ikke sannsynliggjort at hun har noe utestående for denne måneden.
September 2010:
Saksøkeren har krevd 19,01 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,56 timer «Div. lønn». Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
17,45
Oktober 2010:
Saksøkeren har krevd 41,17 timer. I Time-/Kontrollrapporten er det 11 registreringer for oktober 2010. Saksøkeren var fraværende 37,5 timer. Fordi det mangler et så stort antall registreringer og det ikke er opplyst noe om årsaken til dette, mener retten at det må legges til grunn at saksøkeren har avviklet ferie i de resterende 5 arbeidsdagene. Det må derfor gjøres fradrag for 37,5 timer i saksøkerens krav. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
3,67
Desember 2010:
Saksøkeren har krevd 69,03 timer. Saksøkte har lagt til grunn sykefravær med 45 timer i desember 2010. Dette samsvarer ikke med lønnsslippene, hvor det er utbetalt kompensasjon for sykefravær for november og januar. Revisor har tatt utgangspunkt i lønnslippene ved sin beregning. Det er imidlertid ingen registreringer i Time-/Kontrollrapporten mellom 13. og 27. desember 2010, noe som tilsier at saksøktes opplysninger er riktig. I november er det ingen slike opphold. Dette underbygges også av at om de 45 timene trekkes ut fra revisors beregning for november, gjenstår 165,50 timer for denne måneden. Etter rettens vurdering har ikke saksøkeren sannsynliggjort sitt krav fullt ut. De 45 timene i sykefravær må komme til fradrag. Den resterende delen av kravet er sannsynliggjort.
24,03
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 17,7 timer. Saksøkte har opplyst at saksøkeren mottok sykelønn fra NAV for 7,5 timer denne måneden. Dette er ikke hensyntatt av revisor, men legges til grunn. Det er heller ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,86 timer «Div.lønn». Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
7,34
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 44,89 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,68 timer «Div. lønn». Saksøkte har gjort påtegning om at saksøkeren har hatt 22,5 timer fravær som ikke var godkjent i uke 8 og 9. Dette samsvarer med at det ikke er registreringer for dagene 23. til 25. februar i uke 8. Saksøkeren har ikke tatt til motmæle mot dette. Retten legger derfor saksøktes opplysning til grunn. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
20,71
April 2011:
Saksøkeren har krevd 0,61 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,77 timer «Div. lønn», og det er allerede av denne grunn ikke sannsynliggjort noe krav for denne måneden.
Mai 2011:
Saksøkeren har krevd 57,93 timer. Saksøkte har gjort påtegning om at saksøkeren hadde fri i 30 timer i uke 18 og 22,5 timer i uke 19. Dette samsvarer med at det ikke er registreringer i Time-/Kontrollrapporten før 12. mai 2011, og legges til grunn. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
5,43
Juni 2011:
Saksøkeren har krevd 14,58 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,35 timer «Div. lønn». Saksøkte har gjort påtegning om at saksøkeren hadde fri i uke 26. Det er kun seks registreringer i Time-/Kontrollrapporten for juni 2011, herunder ingen i uke 26. Saksøkte har også opplyst at det er ytet sykelønn med 67,5 timer. Revisor har lagt til grunn 105 timer inkludert helligdagstimer, som etter det retten kan se er to arbeidsdager i juni 2011. På bakgrunn av lønnslippen datert 13. juli 2011 legger retten til grunn revisors beregning av syke- og helligdagstillegget som riktig, idet dette ikke strider med Time-/Kontrollrapporten. Når det hensyntas at saksøkte hadde fri i uke 26, gjenstår det imidlertid ikke noe krav for juni 2011.
Sum for Joanna Czarnecka 78,63

Joanna Czarnecka har etter dette krav på betaling for 78,63 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 7 863.

Wirginia Put-Sobania Sum timer
Desember 2009:
Saksøker har krevd 6,17 timer. Saksøkte har ikke fremlagt Time-/Kontrollrapport som viser desember 2009, men det er fremlagt lønnsslipp for denne måneden. Tallene som fremgår her samsvarer med de som er lagt til grunn av revisor, og legges til grunn av retten. Den del av saksøkerens krav som er oppstått før 18. desember 2009 er imidlertid foreldet. Det må gjøres fradrag for det som er tilkjent under kravet A2. Saksøkerens krav fastsettes skjønnsmessig til 3 timer. Etter rettens vurdering er kravet sannsynliggjort.
3
Januar 2010:
Saksøker har krevd 8,17 timer. Kravet er sannsynliggjort. Det må gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2.
6,17
Februar 2010:
Saksøker har krevd 15,83 timer. Kravet er sannsynliggjort. Det må gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2.
13,83
April 2010:
Saksøker har krevd 6,58 timer. Kravet er sannsynliggjort. Det må gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2.
4,58
Juli 2010:
Av revisors beregning fremgår at det gjøres gjeldende en differanse på 71,50 timer for juli, og 67,83 timer for august 2010. Differansen for august er imidlertid satt til null da det for revisor har sett ut til at det er avviklet ferie. Etter rettens vurdering ser det imidlertid ut til at deler av denne ferien også er avviklet i juli. I Time-/Kontrollrapporten er det kun 11 oppføringer for saksøkeren for juli, som i 2010 hadde 23 arbeidsdager. Saksøkeren har ikke pekt på noen annen årsak til dette avviket. Retten mener derfor at det ikke er sannsynliggjort noen utestående differanse for juli 2010.
Desember 2010:
Saksøkeren har krevd 32,82 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,87 timer «Div. lønn». Den resterende del av kravet er sannsynliggjort. Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2.
29,95
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 10,10 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,70 timer «Div. lønn». Den resterende del av kravet er sannsynliggjort. Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2.
6,40
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 73,92 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,07 timer «Div. lønn». Saksøkte har også opplyst at saksøkeren hadde permisjon uten lønn i uke 7, med til sammen 22,5 timer. Denne opplysningen legges til grunn idet saksøkeren ikke har tatt til motmæle. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort. Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2.
48,35
Mars 2011:
Saksøkeren har krevd 6,31 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,38 timer «Div. lønn». Den resterende del av kravet er sannsynliggjort. Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2.
2,93
April 2011:
Saksøkeren har krevd 50,87 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,66 timer «Div. lønn». Saksøkte har videre opplyst at saksøkeren hadde permisjon uten lønn i uke 15 og 16 med til sammen 52,5 timer. Denne opplysningen legges til grunn idet saksøkeren ikke har tatt til motmæle. Det gjenstår derfor ikke noe av saksøkerens krav for april 2011.
Juni 2011:
Saksøkeren har krevd 48,30 timer. Transporttid er av revisor beregnet til 15 timer. I saksøktes oversikt er transporttiden angitt til 77 timer, men retten kan ikke se ut fra underlagsmaterialet hvordan man er kommet frem til denne summen, og retten legger 15 timer til grunn. Av Time-/Kontrollrapporten fremgår imidlertid at saksøkeren kun har registrert arbeidstid 13 dager i juni 2011. Av underlagsmaterialet ser det ut til at hun sluttet i CityMaid 24. juni 2011. Også revisor har lagt dette til grunn. Det er i en slik situasjon ikke grunnlag for å kreve betalt for en full måned. På bakgrunn av Time-/Kontrollrapporten kan det imidlertid se ut til at saksøkeren hadde fri flere dager i juni. Etter rettens vurdering er det ikke sannsynliggjort at saksøkeren har noe krav mot CityMaid for juni 2011.
Sum for Wirginia Put-Sobania: 115,21

Wirginia Put-Sobania har etter dette krav på betaling for 115,21 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 11 521.

Anna Laczkowiak – 80 % stilling Sum timer
April 2010:
Saksøkeren har krevd 42,58 timer, som en differanse til full måned med 130 timer. Revisor har imidlertid innledningsvis i kravsoppstillingen lagt til grunn at hun ble ansatt 13. april 2010, slik at det ikke kan være grunnlag for full lønn denne måneden. Den resterende del av april 2010 hadde 14 arbeidsdager. Saksøkeren har fått lønn for 87,42 timer, og har med dette ikke sannsynliggjort at hun ikke har fått betalt i henhold til kontrakt.
Juni 2010:
Saksøkeren har krevd 71,42 timer. Av Time-/Kontrollrapporten er hun kun registrert med timer 8 dager i juni 2010. Saksøkte har i sin oversikt notert «Fri» ved denne måneden. Etter rettens vurdering har ikke saksøkeren sannsynliggjort at hun ikke har fått betalt i henhold til kontrakt for juni 2010.
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 12,42 timer. Saksøkte har notert ved sin oversikt at saksøkeren hadde fri i uke 3. Dette underbygges av registreringene i Time-/Kontrollrapporten, og legges til grunn. Saksøkeren har ikke tatt til motmæle. Etter rettens vurdering har derfor ikke saksøkeren sannsynliggjort noe krav for januar 2011.
April 2011:
Saksøkeren har krevd 18,78 timer. Saksøkte har gjort påtegning om at saksøkeren hadde en del fri i uke 16 og slik retten forstår det hele uke 17. Saksøkeren har ikke tatt til motmæle. Etter rettens vurdering har derfor ikke saksøkeren sannsynliggjort noe krav for april 2011.
Mai 2011:
Saksøkeren har krevd 48,92 timer. Saksøkte har også her gjort påtegning om fri, nærmere bestemt i det retten forstår som hele uke 18 og uke 19. Dette samsvarer med registreringene i Time-/Kontrollrapporten. Etter rettens vurdering har derfor ikke saksøkeren sannsynliggjort noe krav for mai 2011.
Juli 2011:
Saksøkeren har krevd 23,05 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,54 timer «Div. lønn». Videre har saksøkte gjort påtegning om fri i 7,5 timer, som ikke er motsagt av saksøkeren. På bakgrunn av at saksøkte ikke synes å ha hensyntatt i sin oversikt at Laczkowiak er avlønnet i 80 % stilling, legger imidlertid ikke retten denne opplysningen til grunn. Saksøkerens krav er dermed sannsynliggjort, med den nevnte korrigering på 0,54 timer.
22,51
Sum for Anna Laczkowiak: 22,51

Anna Laczkowiak har etter dette krav på betaling for 22,51 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 2 251. Det fremgår ikke av revisors beregning at ferie er hensyntatt for denne saksøkeren. Sett hen til at ingen av kravene gjelder typiske feriemåneder og retten har lagt til grunn at hun har hatt en del fri uten lønn, finner ikke retten at dette har betydning.

Anna Gierczak har krevd 1,42 timer i januar 2010, 0,25 timer i februar 2010 og 7,33 timer i august 2010. Saksøkte har ikke vist til at det i disse månedene er registrert annen arbeidstid som skal hensyntas. Kravene er sannsynliggjort. Det skal imidlertid gjøres fradrag hver måned for de 2 timene som er tilkjent under kravet A2. Det gjenstår derfor 5,33 timer for august 2010, som ikke er kompensert. Det blir ikke noe gjenstående de øvrige månedene. Anna Gierczak har etter dette krav på kr 533.

For Sebastian Jawor er det for månedene mai, juni, og november 2010 og januar og april 2011 fremsatt krav om betaling av et lavt timeantall og ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med «Div. lønn». Når dette hensyntas og det gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under kravet A2, har Jawor ikke sannsynliggjort å ha noe krav for de nevnte månedene. De øvrige månedene vurderes nedenfor:

Februar 2010:
Saksøkeren har krevd 27,66 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1 time «Div. lønn», som må hensyntas. Saksøkte har gjort påtegning om 22,50 timer utbetalt sykelønn i februar. Dette fremkommer ikke av lønnsslippen for februar (utbetalt 12. mars), men derimot for mars (utbetalt 12. april). Retten har ikke informasjon om utbetalingsordningene i CityMaid for egenmeldingsdager. Det stemmer imidlertid overens med Time-/Kontrollrapporten at saksøkeren var fraværende i tre dager i februar, idet det ikke er oppføringer for 1., 2. og 3. februar. Retten legger dette derfor til grunn. Den øvrige del av kravet er sannsynliggjort. Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2. Retten bemerker også at revisor synes å ha hensyntatt sykelønnen i mars måned. Dersom de 22,5 timene trekkes ut, vil saksøkeren fortsatt i henhold til revisors beregninger ha mottatt betaling for full stilling, slik at det ikke utløses noe krav her.
2,16
Oktober 2010:
Saksøkeren har krevd 3,61 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,50 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
0,11
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 10,67 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,42 timer «Div. lønn.» Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
7,25
Mai 2011:
Saksøkeren har krevd 35,85 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,13 timer «Div. lønn». Saksøkte har i sin oversikt gjort påtegning om at Jawor hadde fri i uke 16 og uke 19 med 30 timer. Uke 16 i 2011 var ikke i mai, men det samsvarer med Time-/Kontrollrapporten at Jawor var fraværende tre dager i uke 19. Saksøkte har dermed ikke sannsynliggjort noe lønnskrav for disse timene. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort, men det må gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2.
2,72
Juni 2011:
Saksøkeren har krevd 7,92 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,85 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
3,07
August 2011:
Saksøkeren har krevd 35 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,17 timer «Div. lønn». Saksøkte har gjort påtegning på sin oversikt om at Jawor hadde fri i uke 35 med 15 timer. Dette samsvarer imidlertid ikke med oppføringene for augustdagene i uke 35 i Time-/Kontrollrapporten. Saksøkerens krav er etter rettens vurdering sannsynliggjort, men det må gjøres fradrag for «Div. lønn» og 2 timer tilkjent under kravet A2.
30,30
September 2011:
Saksøkeren har krevd 6,07 timer. Revisor har ved sin beregning lagt til grunn at tariff/fast månedslønn ble innført fra 15. september 2011, og derfor halvert kravet for denne måneden. Denne forutsetningen samsvarer imidlertid ikke med lønnsslippene eller det som kom frem i retten, og retten har som tidligere nevnt lagt til grunn at fast månedslønn ble innført med virkning fra 1. oktober 2011. Retten vurderer derfor grunnlaget for kravet i sin helhet, idet retten uansett ikke finner grunnlag for å tilkjenne et høyere beløp enn det som er krevd for denne måneden. Ut fra lønnsslippen ser det ut til at saksøkeren har fått et noe forhøyet transporttillegg, men det har ikke vært belyst hva dette består i. Retten legger derfor til grunn det oppgitte antallet, 141, som gjør at 35,25 timer er medgått til transport. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,40 timer «Div. lønn», og de 2 timene tilkjent under A2 må komme til fradrag. Saksøkerens krav er for øvrig sannsynliggjort.
1,67
Sum for Sebastian Jawor: 47,28

Sebastian Jawor har etter dette krav på betaling for 47,28 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 4 728. Retten bemerker at det fremgår av revisors beregning at ferie er hensyntatt for denne saksøkeren.

Magdalena Sierakowska Sum timer
Juni 2010:
Saksøkeren har krevd 16,33 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1 time «Div. lønn». Retten ser at kravet for juli 2010 er satt til null på grunn av ferie, men mener at det ut fra Time-/Kontrollrapporten ser ut til at Sierakowska påbegynte sin ferie mandag 28. juni 2010. Det er ingen oppføringer mellom 25. juni og 19. juli 2010. Retten mener derfor at saksøkeren ikke har sannsynliggjort noe krav for denne måneden.
August 2010:
Saksøkeren har krevd 0,17 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,12 timer «Div. lønn.» Når det gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2 har ikke saksøkeren sannsynliggjort noe krav for denne måneden.
Oktober 2010:
Saksøkeren har krevd 23 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,41 timer «Div. lønn.» Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
20,59
November 2010:
Saksøkeren har krevd 32,92 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,31 timer «Div. lønn.» Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
30,61
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 6 timer. Det må gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
4
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 17,58 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,36 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2.
15,22
April 2011:
Saksøkeren har krevd 3,48 timer. Det må gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
1,48
Mai 2011:
Saksøkeren har krevd 30,75 timer. Det må gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
28,75
Juni 2011:
Saksøkeren har krevd 19,90 timer. Det må gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under kravet A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
17,90
August 2011:
Saksøkeren har krevd 36,27 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,21 timer «Div. lønn». Revisor har lagt til grunn at saksøkeren avviklet ferie i juli 2011, og kravet for denne måneden er derfor satt til null. Det fremstår imidlertid for retten som om saksøkeren har fortsatt ferieavviklingen i august, idet første registrering i Time-/Kontrollrapporten er 8. august 2011. De første 5 arbeidsdagene i august er det ingen registreringer. Etter rettens vurdering har derfor ikke saksøkeren sannsynliggjort noe krav for denne måneden.
September 2011:
Saksøkeren har krevd 23,85 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 3,57 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for 2 timer for det som er tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
18,28
Sum for Magdalena Sierakowska: 136,83

Magdalena Sierakowska har etter dette krav på betaling for 136,83 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 13 683.

Malgorzata Laczkowiak har etter det opplyste vært i permisjon i den aktuelle perioden. Hun har ikke fremsatt noe krav, og tilkjennes derfor heller ikke noe under denne posten.

Zygymantas Silkas Sum timer
Desember 2009:
Saksøkeren har krevd 11,58 timer. Saksøkte har ikke fremlagt Time-/Kontrollrapport som viser desember 2009, men det er fremlagt lønnsslipp for denne måneden. Tallene som fremgår her samsvarer med de som er lagt til grunn av revisor, og legges til grunn av retten. Den del av saksøkerens krav som er oppstått før 18. desember 2009 er imidlertid foreldet. Det må gjøres fradrag for det som er tilkjent under kravet A2. Saksøkerens krav fastsettes skjønnsmessig til 6 timer.
6
Januar 2010:
Saksøkeren har krevd 20,50 timer. Saksøkte har i sin oversikt opplyst at det er kompensert 7,5 helligdagtimer i januar 2010. Dette samsvarer imidlertid ikke med lønnslippen for denne måneden. Retten legger derfor revisors beregninger til grunn, og finner at saksøkerens krav er sannsynliggjort.
20,50
Februar 2010:
Saksøkeren har krevd 33,25 timer. Partene har angitt ulik tid medgått til transport. Saksøktes angivelse til 28,80 timer synes å ha sin årsak i at saksøkte har sett hen til utbetaling for sykepenger og ikke for transporttillegg ved beregningen. Revisors beregning legges til grunn. Det må gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
31,25
Mai 2010:
Saksøkeren har krevd 5,12 timer. Saksøkte har opplyst at saksøkeren hadde fri 21. mai 2010. Dette samsvarer ikke med Time-/Kontrollrapporten, hvor han denne dagen er registrert med arbeid i 9,11 timer. Saksøkte har ikke gjort gjeldende at det er noe feil med registreringene for denne dagen. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren har mottatt «Div. lønn» med kr 150. Saksøkte synes gjennomgående i oversikten for Silkas å ha benyttet en annen sats enn kr 100 ved beregningen av hvor lang tid som er lønnet under «Div. lønn». Retten legger til grunn at dette er en feil, og vil i det følgende regne om ved bruk av satsen på kr 100. Lønn med kr 150 tilsvarer 1,50 timer, som kommer til fradrag. Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene som er tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
1,62
Juni 2010:
Revisor har beregnet differansen til 104,30 timer, men gjort påtegning om mulig ferieavvikling. Saksøkte har i sin oversikt opplyst at der er avviklet ferie fra 14. juni, hvilket samsvarer med registreringene i Time-/Kontrollrapporten. Dette utgjør 97,5 timer, som må komme til fradrag. Det er videre ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,21 timer «Div. lønn», og det må gjøres fradrag for de 2 timene som er tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
3,59
August 2010:
Saksøkeren har krevd 7,92 timer. Saksøkte har notert at Silkas hadde ikke gyldig fravær den 23. august grunnet «Brukt opp EM», som retten legger til grunn at betyr egenmeldingsdager. Av Time-/Kontrollrapporten fremgår det imidlertid at saksøkeren er registrert med 6,25 timer denne dagen. Saksøkte har ikke redegjort for om dette er en uriktig registrering, og retten ser bort fra opplysningen om fravær og legger til grunn at Silkas var på jobb denne dagen. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med kr 277 «Div. lønn», det vil si 2,77 timer, og det må gjøres fradrag for de 2 timene som er tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
3,15
September 2010:
Saksøkeren har krevd 27,86 timer. Revisor og saksøkte har lagt til grunn et ulikt antall transporttillegg. På bakgrunn av lønnslippen for september, legger retten, som saksøkte, til grunn at det har medgått 8,25 timer til transport, mot 26,15 som lagt til grunn av revisor. Dette innebærer en økning av kravet til 45,76 timer. Saksøkte har videre opplyst at saksøkeren hadde fri 8. til 10. og 21. september, til sammen 4 dager. Retten legger dette til grunn, idet det samsvarer med registreringene i Time-/Kontrollrapporten. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med kr 322, 3,22 timer, «Div. lønn», og det må gjøres fradrag for de 2 timene som er tilkjent under A2. Det gjenstår da 10,54 timer, som etter rettens vurdering er sannsynliggjort.
10,54
Oktober 2010:
Saksøkeren har krevd 23,83 timer. Saksøkte har gjort påtegning på sin oversikt om at saksøkeren hadde fri 1. og 12. oktober 2010. Retten legger dette til grunn, idet det samsvarer med Time-/Kontrollrapporten. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med kr 198 «Div. lønn», det vil si 1,98 timer, og det må gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
4,85
November 2010:
Saksøkeren har krevd 10,97 timer. Saksøkte har gjort påtegning på sin oversikt om at saksøkeren hadde fri 1. november 2010. Av Time-/Kontrollrapporten fremgår det imidlertid at saksøkeren er registrert med 6,59 timer denne dagen. Saksøkte har ikke redegjort for om dette er en uriktig registrering, og retten ser bort fra opplysningen om fravær og legger til grunn at Silkas var på jobb denne dagen. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med kr 253 «Div. lønn», det vil si 2,53 timer, og det må gjøres fradrag for de 2 timene som er tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
6,44
Desember 2010:
Saksøkeren har krevd 27,13 timer. Saksøkte har gjort påtegning om at saksøkeren hadde fri 27. til 31. desember 2010. Det er imidlertid registreringer i Time-/Kontrollrapporten for 27. og 28. desember. Saksøkte har heller ikke for disse registreringene gjort gjeldende at det er noen feil. Retten legger derfor til grunn at saksøkeren var fraværende 29. til 31. desember, til sammen 3 arbeidsdager. Det følger av arbeidsreglementet punkt 3 at nyttårsaften er en alminnelig arbeidsdag. Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene som er tilkjent under A2.
2,63
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 17,80 timer. Saksøkte har opplyst at saksøkeren har mottatt sykelønn for 45 timer, mens revisor har lagt til grunn 37,5. Med bakgrunn i lønnsslippen for januar 2011, legger retten til grunn 37,5 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med kr 213 «Div. lønn», det vil si 2,13 timer, og det må gjøres fradrag for de 2 timene som er tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
13,67
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 16,05 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med kr 87 «Div. lønn», det vil si 0,87 timer, og det må gjøres fradrag for de 2 timene som er tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
13,18
Mars 2011:
Saksøkeren har krevd 15,84 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med kr 22 «Div. lønn», det vil si 0,22 timer, og det må gjøres fradrag for de 2 timene som er tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
13,62
April 2011:
Saksøkeren har krevd 51,10 timer. Revisor har ikke tatt inn transportoppdrag/-tid, og beregningen må korrigeres for dette. Av saksøktes oversikt og lønnsslippen for april fremgår at saksøkeren er kompensert for 20,75 timer transport, som legges til grunn. Saksøkte har videre opplyst at saksøkeren ikke har oppfylt kravene for lønn for 3 helligdager. Saksøkeren har ikke tatt til motmæle, og retten legger opplysningen til grunn. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren har mottatt kr 258,06 «Div. lønn», det vil si 2,58 timer, og det må gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av kravet, 3,27 timer, er sannsynliggjort.
3,27
Mai 2011:
Saksøkeren har krevd 4,48 timer. Saksøkte har gjort påtegning om at saksøkeren hadde fri 21. og 22. mai 2011, men dette er lørdag og søndag i en uke hvor saksøkeren har jobbet de øvrige hverdager. Retten ser derfor bort fra denne opplysningen. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren har mottatt kr 241,50 i «Div. lønn», det vil si 2,42 timer, og det må gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
0,06
Juni, juli og august 2011:
Revisor har beregnet differensen for juni til 112,27 timer, juli til 66,88 timer og august til 57,43 timer, men stilt spørsmålstegn ved alle måneder om det er avviklet ferie. På bakgrunn av saksøktes påtegninger om ferieavvikling i disse månedene, som samsvarer med Time-/Kontrollrapportene, legger retten til grunn at det er avviklet ferie i juni som for overstiger det kravet som er beregnet. I juli er det ikke registreringer i Time-/Kontrollrapporten før 11. juli 2011. Retten legger til grunn at det er avviklet ferie med 6 dager før dette, men finner ikke å kunne legge saksøktes opplysninger til grunn ut over dette. Det må gjøres fradrag for det som er tilkjent under A2, som fastsettes til 1,5 time. Den resterende del av kravet for juli, 20,38 timer, er sannsynliggjort. I august har saksøkte opplyst at det er avviklet 30 timer ferie, som legges til grunn. Det er også opplyst at saksøkeren har mottatt sykelønn for 22,50 timer, men dette fremgår ikke av lønnsslippen for august, og retten ser bort fra opplysningen. Det må videre gjøres fradrag for det som er tilkjent under A2, som fastsettes til 1,5 time. Den resterende del av kravet for august, 25,93 timer, er sannsynliggjort.
46,31
September 2011:
Saksøkeren har krevd 8,12 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren har mottatt kr 157,77 i «Div. lønn», det vil si 1,58 timer, og det må gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Ut fra lønnsslippen der det ut til at saksøkeren har fått et noe forhøyet transporttillegg, men det har ikke vært belyst hva dette består i. Retten legger derfor som revisor til grunn det oppgitte antallet, 47, som gjør at 11,75 timer er medgått til transport. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
4,54
Sum for Zygymantas Silkas: 185,22

Zygymantas Silkas har etter dette krav på betaling for 185,22 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 18 522.

Aneta Popiel Sum timer
Desember 2009:
Saksøkeren har krevd 21,25 timer. Saksøkte har ikke fremlagt Time-/Kontrollrapport som viser desember 2009, men det er fremlagt lønnsslipp for denne måneden. Tallene som fremgår her samsvarer med de som er lagt til grunn av revisor, og legges til grunn av retten. Den del av saksøkerens krav som er oppstått før 18. desember 2009 er imidlertid foreldet. Skjønnsmessig fastsetter retten saksøkerens krav til 10 timer.
10
Januar 2010:
Saksøkeren har krevd 10,16 timer, som er sannsynliggjort.
10,16
Februar 2010:
Saksøkeren har krevd 16,25 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1 time «Div. lønn». Retten bemerker at saksøktes angivelse av tid medgått til kjøretid ikke har grunnlag i lønnsslipp for denne måneden. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
15,25
Juni 2010:
Saksøkeren har krevd 12,12 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1 time «Div. lønn». Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
11,12
August, september og oktober 2010:
Saksøkeren har krevd 39,17 timer for august, 4,76 timer for september og 8,87 timer for oktober, som er sannsynliggjort.
52,80
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 13,49 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1 time «Div. lønn». Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
12,49
Februar 2011:
Revisor har regnet differansen til 54,32 for denne måneden, men notert et spørsmål om det er avviklet ferie. I Time-/Kontrollrapporten er det ingen registreringer mellom 18. februar og 28. februar 2010 for Popiel. Saksøkte har gjort påtegning om at Popiel hadde ferie med 37,5 timer i februar. Retten legger dette til grunn, og finner at den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
16,82
Juni 2011:
Saksøkeren har krevd 5,58 timer, som er sannsynliggjort.
5,58
August 2011:
Saksøkeren har krevd 29,57 timer. Revisor har gjort påtegning om mulig avvikling av ferie i juli. Ut fra Time-/Kontrollrapporten synes det for retten som at ferien kan ha fortsatt ut i august, idet det ikke er noen registreringer mellom 15. juli og 8. august 2011. Retten finner derfor ikke at saksøkeren har sannsynliggjort noe krav for denne måneden.
Sum for Aneta Popiel: 134,22

Aneta Popiel har etter dette krav på betaling for 134,22 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 13 422.

Jurgis Bingelis Sum timer
September 2010:
Saksøkeren har krevd 14,92 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,33 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
11,59
Oktober 2010:
Saksøkeren har krevd 15 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,43 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
11,57
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 1,09 timer. Når kravet tilkjent under A2 og «Div. lønn» med 2,50 timer hensyntas, har ikke saksøkeren sannsynliggjort noe krav for denne måneden.
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 10,73 timer. Det er ikke hensyntatt «Div. lønn» som er oppgitt å være 1,62 timer. Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
7,11
April 2011:
Saksøkeren har krevd 24,33 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,36 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
20,97
Juli 2011:
Saksøkeren har krevd 22,28 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,61 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
17,67
August 2011:
Saksøkeren har krevd 4,46 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,29 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
1,17
September 2011:
Saksøkeren har krevd 32,65 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,55 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for 2 timer tilkjent under A2. Ut fra lønnsslippen ser det ut til at saksøkeren har fått et noe forhøyet transporttillegg, men det har ikke vært belyst hva dette består i. Retten legger derfor til grunn det oppgitte antallet, 108, som gjør at 27 timer er medgått til transport. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
29,10
Sum for Jurgis Bingelis: 99,18

Jurgis Bingelis har etter dette krav på betaling for 99,18 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 9 918.

Ilma Bingeliene Sum timer
Desember 2010:
Saksøkeren har krevd 11,92 timer. Revisor har lagt til grunn at Bingeliene er avlønnet med 119,58 timer (produktiv tid) denne måneden, mens det av lønnsslippen fremgår 124,04 timer. Revisor har heller ikke hensyntatt egenmelding for to dager, som det fremgår av lønnsslippen at er kompensert. Transporttillegget er lagt til grunn for høyt i revisors beregning, slik at saksøkeren kommer for dårlig ut i forhold til faktisk utbetaling. Samlet sett har imidlertid ikke saksøkeren sannsynliggjort noe krav for desember 2010.
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 1,09 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1 time «Div. lønn». Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
0,09
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 8,72 timer, som retten mener er sannsynliggjort.
8,72
Sum for Ilma Bingeliene: 8,81

Ilma Bingeliene har etter dette krav på betaling for 8,81 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 881.

Asta Kimtyte Mackeviciene Sum timer
Desember 2010:
Saksøkeren har krevd 11,92 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2 timer «Div. lønn». Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
9,92
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 34,20 timer. Saksøkte har gjort påtegning på sin oversikt at saksøkeren har hatt fri med til sammen 52,50 timer, hvilket stemmer overens med registreringene i Time-/Kontrollrapporten. Saksøkeren har etter rettens vurdering ikke sannsynliggjort noe krav for denne måneden.
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 10,62 timer, som er sannsynliggjort.
10,62
April 2011:
Saksøkeren har krevd 16,95 timer, som er sannsynliggjort.
16,95
Juni 2011:
Saksøkeren har krevd 59,32 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,83 timer «Div. lønn». Saksøkte har videre gjort påtegning om at saksøkeren har hatt fri i til sammen 75 timer i juni måned. På bakgrunn av at det ikke fremgår registreringer av Time-/Kontrollrapporten for juni måned etter 20. juni, synes det rimelig at det er avviklet noe ferie denne måneden. Retten finner ikke at saksøkeren har sannsynliggjort noe krav for juni 2011.
September 2011:
Saksøkeren har krevd 2,52 timer. Ut fra lønnsslippen der det ut til at saksøkeren har fått et noe forhøyet transporttillegg, men det har ikke vært belyst hva dette består i. Retten legger derfor til grunn det oppgitte antallet transporttillegg, 119, som gjør at 29,75 timer er medgått til transport. Saksøkerens krav er etter dette sannsynliggjort.
2,52
Sum for Asta Kimtyte Mackeviciene: 40,01

Asta Kimtyte Mackeviciene har etter dette krav på betaling for 40,01 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 4 001.

Norbertas Lisauskas Sum timer
Oktober 2010:
Saksøkeren har krevd 36,5 timer for oktober 2010. Han startet i CityMaid 7. oktober 2010, og kan ikke tilkjennes lønn for de fire første arbeidsdagene i oktober, til sammen 30 timer. Det fremgår av Time-/Kontrollrapporten at han hadde svært korte dager de tre første dagene, og retten legger til grunn at introduksjonskurset på tre timer som saksøkte utbetalte kompensasjon for kort tid før hovedforhandlingen ble avholdt i løpet av disse dagene og må komme til fradrag i kravet. Etter rettens vurdering har Lisauskas sannsynliggjort et krav på betaling for 3,5 timer for oktober 2010.
3,5
November 2010:
Saksøkeren har krevd 7,05 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,11 time «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
3,94
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 5,15 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,90 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
0,25
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 3,10 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,55 time «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
0,55
April 2011:
Saksøkeren har krevd 35,25 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,50 time «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
32,75
Mai 2011:
Saksøkeren har krevd 9,42 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 3,85 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
3,57
Juni 2011:
Saksøkeren har krevd 3,05 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,88 timer «Div. lønn». Når dette og de 2 timene tilkjent under A2 kommer til fradrag har ikke saksøkeren sannsynliggjort noe krav for juni 2011.
Juli 2011:
Saksøkeren har krevd 54,45 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,04 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
50,41
Sum for Norbertas Lisauskas: 94,97

Norbertas Lisauskas har etter dette krav på betaling for 94,97 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 9 497.

Edvardas Miniotas Sum timer
Februar 2010:
Saksøkeren har krevd 6 timer. Det må gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
4
Juli 2010:
Saksøkeren har krevd 33,68 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,65 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
31,03
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 7,42 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,55 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
3,87
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 20,22 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,17 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
18,05
Mars 2011:
Saksøkeren har krevd 4,90 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,45 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
0,45
Mai 2011:
Saksøkeren har krevd 44,37 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,20 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
40,17
Juni 2011:
Saksøkeren har krevd 12,14 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,97 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
7,17
August 2011:
Saksøkeren har krevd 3,67 timer. Det er imidlertid ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 3,97 timer «Div. lønn», slik at saksøkeren ikke har sannsynliggjort noe resterende krav.
Sum for Edvardas Miniotas: 104,74

Edvardas Miniotas har etter dette krav på betaling for 104,74 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 10 474.

Aldona Mingailiene Sum timer
Juli og desember 2010, februar og april 2011:
Saksøkeren har krevd 6,64 timer for juli og 1,10 timer for desember 2011, samt 20,72 timer for februar 2011 og 1,35 timer for april 2011. Kravet er for alle fire måneder sannsynliggjort.
29,81
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 73,33 timer. Saksøkte har gjort påtegning om at det er tatt permisjon uten lønn med 30 timer i uke 3, 37,5 timer i uke 4. Dette samsvarer med at det i Time-/Kontrollrapporten ikke er registreringer mellom 17. januar og 31. januar 2011, og retten legger det til grunn. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
5,83
Mai 2011:
Saksøkeren har krevd 20,53 timer. Saksøkte har gjort påtegning om at Mingailiene har hatt ugyldig fravær med 22,5 timer i uke 18 i mai. Det er ikke redegjort noe nærmere for dette eller hvorfor fraværet anses ugyldig. Det er imidlertid ingen registreringer i Time-/Kontrollrapporten for 2., 3. og 4. mai 2011, hvilket samsvarer med saksøktes påskrift. Saksøkeren har ikke kommentert dette. Retten finner at saksøkeren ikke har sannsynliggjort noe utestående krav for mai 2011, idet differansen like gjerne kan skyldes ugyldig fravær som en differanse mellom faktisk arbeidstid og full arbeidstid i henhold til kontrakt.
Juni 2011:
Saksøkeren har krevd 4,76 timer. Saksøkte har også for juni 2011 gjort påtegning om at Mingailiene har hatt ugyldig fravær, nærmere bestemt 7,5 timer i uke 22. Saksøkeren har mottatt sykelønn for 67,5 timer i juni måned, og det er ingen registreringer før 14. juni 2011. Saksøkeren har ikke kommentert anførselen om at hun har hatt ugyldig fravær. Etter rettens vurdering har hun ikke sannsynliggjort noe utestående krav for juni 2011.
Juli 2011:
Saksøkeren har krevd 51,25 timer. Det er ikke noe særskilt opphold mellom registreringene i Time-/Kontrollrapporten som skulle tilsi at det er avviklet ferie i denne måneden. Kravet er sannsynliggjort.
51,25
Sum for Aldona Mingailiene: 86,89

Aldona Mingailiene har etter dette krav på betaling for 86,89 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 8 689.

Laurynas Mingaila Sum timer
Juli 2010:
Saksøkeren har krevd 39,25 timer. Revisor har lagt til grunn at Mingaila ble ansatt 1. juli 2010. Retten legger til grunn at introduksjonskurset på tre timer som saksøkte utbetalte kompensasjon for kort tid før hovedforhandlingen ble avholdt i løpet av disse dagene, og må komme til fradrag i kravet. Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Kravet er for øvrig sannsynliggjort.
34,25
Oktober 2010:
Saksøkeren har krevd 13,19 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 6,90 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
4,29
November 2010:
Saksøkeren har krevd 0,83 timer. Det er imidlertid ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,87 timer «Div. lønn», slik at saksøkeren allerede av denne grunn ikke har sannsynliggjort noe krav.
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 37,35 timer. Antall transporttillegg for februar er imidlertid av revisor angitt å være 14, mens det av lønnslippen fremgår 144. Retten legger på denne bakgrunn til grunn at det har medgått 36 timer til transport, ikke 3,50 slik, det fremgår av revisors beregning. Det må videre hensyntas at saksøkte er lønnet med 1,90 timer «Div. lønn» og at det er tilkjent 2 timer under kravet A2. Saksøkeren har dermed sannsynliggjort krav på utestående betaling for 0,95 timer for februar 2011.
0,95
Mars 2011:
Saksøkeren har krevd 8,47 timer. For denne måneden er det en åpenbar skrivefeil i saksøktes oversikt, ved at det er lagt til grunn utbetaling på kr 2 600 for kjøretillegg, istedenfor kr 3 600 som fremgår av lønnslippen. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,10 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
4,37
Juli 2011:
Saksøkeren har krevd 29,87 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,69 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
25,18
Sum for Laurynas Mingaila: 69,04

Laurynas Mingaila har etter dette krav på betaling for 69,04 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 6 904.

Giedrius Mingaila Sum timer
Januar 2010:
Saksøkeren har krevd 7,56 timer. Det må gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
5,56
Februar 2010:
Saksøkeren har krevd 37,08 timer. Saksøkte har gjort påtegning på sin oversikt om at saksøkeren har hatt fri i 15 timer, og både revisor og saksøkte har lagt til grunn at saksøkeren har mottatt sykelønn for 37,50 timer. I Time-/Kontrollrapporten fremgår det ingen registreringer mellom 8. og 17. februar, og det er en mangelfull registrering for 25. februar. Etter rettens vurdering har ikke saksøkeren sannsynliggjort at han i februar 2010 var til arbeidsgiverens disposisjon ut over det han har mottatt lønn for.
Mars 2010:
Saksøkeren har krevd 33,21 timer. Saksøkte har gjort påtegning på sin oversikt om at saksøkeren hadde fri i 22,5 timer i uke 12 og 7,5 timer i uke 13. Dette samsvarer med registreringene i Time-/kontrollrapporten. Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
1,21
Juni 2010:
Saksøkeren har krevd 20,36 timer. Saksøkte har gjort påtegning på sin oversikt om at saksøkeren hadde fri i 22,5 timer i uke 26. Dette samsvarer med registreringene i Time-/Kontrollrapporten. Det er videre ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 4,67 timer «Div. lønn». Saksøkeren har dermed ikke sannsynliggjort noe krav for juni 2010.
Juli 2010:
Saksøkeren har krevd 58,68 timer. Saksøkte har gjort påtegning på sin oversikt om at saksøkeren hadde fri i 15 timer i uke 26 og i hele uke 27. Dette samsvarer med Time-/Kontrollrapporten, hvor det ikke er registreringer før 12. juli 2010, og legges til grunn. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,40 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for det som er tilkjent under A2, og retten anslår dette til 1 time for den resterende del av juli 2010. Saksøkeren har dermed sannsynliggjort en differanse på 3,78 timer for juli 2010.
3,78
August 2010:
Saksøkeren har krevd 33,92 timer. Saksøkte har gjort påtegning på sin oversikt om at saksøkeren hadde fri i uke 31. Dette samsvarer ikke med Time-/Kontrollrapporten, hvor det mangler registreringer for torsdag 5. og fredag 6. august denne uken. Retten legger til grunn at saksøkeren har hatt fri to dager, til sammen 15 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,82 timer «Div. lønn». Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
15,10
November 2010:
Saksøkeren har krevd 52,73 timer. Saksøkte har gjort påtegning på sin oversikt om at saksøkeren hadde fri i 22,5 timer i uke 44 og 37,5 timer i uke 45. Dette samsvarer med Time-/Kontrollrapporten, og legges til grunn. Det er videre ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,90 timer «Div. lønn». Saksøkeren har derfor ikke sannsynliggjort noe utestående krav for november 2010.
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 34,17 timer. Saksøkte har gjort følgende påtegning på sin oversikt ved oversikten for januar 2011: «U4 30t, U5 7,5t». Dette er ført på samme måte som påtegninger om annet fravær, og retten legger til grunn at det er dette som er ment. Dette samsvarer med Time-/Kontrollrapporten, hvor det ikke er registreringer etter 24. januar 2011. Retten legger derfor dette til grunn. Det er videre ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 4,35 timer «Div. lønn». Saksøkeren har derfor ikke sannsynliggjort noe krav for januar 2011.
April 2011:
Saksøkeren har krevd 23,57 timer. Saksøkte har gjort påtegning om at saksøkeren har hatt fri i 22,5 timer i uke 17. Dette samsvarer med Time-/Kontrollrapporten, hvor det ikke er registreringer etter 26. april 2011. Retten legger derfor dette til grunn. Det er videre ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 5 timer «Div. lønn». Saksøkeren har derfor ikke sannsynliggjort noe krav for april 2011.
Mai 2011:
Saksøkeren har krevd 106,58 timer. Saksøkte har opplyst at saksøkeren sluttet 6. mai 2011, hvilket også samsvarer med at det ikke er registreringer i Time-/Kontrollrapporten etter 5. mai 2011. Retten legger dette til grunn, og finner ikke at saksøkeren har sannsynliggjort noe krav for denne måneden.
Sum for Giedrius Mingaila: 25,65

Giedrius Mingaila har etter dette krav på betaling for 25,65 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 2 565.

Agnieszka Breda Sum timer
Desember 2009:
Saksøkeren har krevd 1,50 timer. Saksøkte har ikke fremlagt Time-/Kontrollrapport som viser desember 2009, men det er fremlagt lønnsslipp for denne måneden. Tallene som fremgår her samsvarer med de som er lagt til grunn av revisor, og legges til grunn av retten. Den del av saksøkerens krav som er oppstått før 18. desember 2009 er imidlertid foreldet, og det må gjøres fradrag for det som er tilkjent under kravet A2. Skjønnsmessig fastsetter retten derfor den resterende del av kravet til 0,75 time.
0,75
Februar 2010:
Saksøkeren har krevd 2,58 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1 time «Div. lønn». Når det også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2, har ikke saksøkeren sannsynliggjort å ha noe utestående for denne måneden.
Juni 2010:
Saksøkeren har krevd 12,12 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,98 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
8,14
August 2010:
Saksøkeren har krevd 39, 17 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,77 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. For august 2010 mener retten at det også må legges til grunn at Breda har avviklet ferie, idet det ikke er registreringer mellom 20. og 31. august. Det er ingen opplysninger om at saksøkeren har hatt annet fravær som skal godskrives denne måneden. Saksøkeren har derfor ikke sannsynliggjort noe krav for august 2010.
Oktober 2010:
Saksøkeren har krevd 8,42 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,75 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
4,67
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 13,49 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 2,40 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
9,09
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 18 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,97 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
15,03
April 2011:
Saksøkeren har krevd 48,03 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,98 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
47,05
Mai 2011:
Saksøkeren har krevd 25,40 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,41 timer «Div. lønn». Retten bemerker at transporttillegget må være uriktig utregnet i saksøktes oppstilling, og legger saksøkerens beregning til grunn idet denne samsvarer med lønnslippen. Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den øvrige del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
22,99
Juni 2011:
Saksøkeren har krevd 4,33 timer. Det må gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
2,33
Sum Agnieszka Breda: 110,05

Agnieszka Breda har etter dette krav på betaling for 110,05timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 11 005.

Moskal Malgorzata Sum timer
Januar 2010:
Saksøkeren har krevd 1,42 timer, som er sannsynliggjort.
1,42
Juni 2010:
Revisor har beregnet utestående timer til 70,47 for juni 2010, men samtidig stilt spørsmålstegn ved om det er avviklet ferie. I Time-/Kontrollrapporten er det ingen registreringer mellom 3. juni og 21. juni 2010. Retten legger til grunn at det er avviklet ferie i denne perioden, som utgjør 11 arbeidsdager. Saksøkeren har dermed ikke sannsynliggjort noe krav for denne måneden.
August 2010:
Saksøker har krevd 13,58 timer, som er sannsynliggjort.
13,58
September 2010:
Saksøker har krevd 38,83 timer, men revisor har på samme måte som for juni stilt spørsmålstegn ved om det er avviklet ferie. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,99 timer «Div.lønn». Det er ikke registreringer i Time-/Kontrollrapporten mellom 3. september og 13. september 2010, og retten mener at dette kan tyde på at saksøkeren har avviklet ferie. Saksøkeren har dermed ikke sannsynliggjort noe krav for denne måneden.
Februar 2011:
Saksøker har krevd 9,12 timer, som er sannsynliggjort.
9,12
April 2011:
Revisor har beregnet differansen for denne måneden til 154,92 timer, og gjort påtegning om mulig ferieavvikling. Saksøkte har gjort påtegning om permisjon for april, mai og juni 2011. Dette samsvarer også med manglende registreringer i Time-/Kontrollrapporten for disse månedene. Saksøkeren har dermed ikke sannsynliggjort noe krav for denne måneden.
Juli 2011:
Differansen for denne måneden er beregnet til 45,95 timer, men revisor har stilt spørsmål om det er avviklet ferie. Av Time-/Kontrollrapporten fremgår imidlertid at det er registreringer for de aller fleste av disse dagene, men at dagene gjennomgående har vært korte. Det er ingen andre opplysninger om deltidsstilling eller lignende, og retten finner at kravet er sannsynliggjort.
45,95
August 2011:
Saksøkeren har krevd 1,52 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,07 timer «Div. lønn». Den øvrige del av kravet er sannsynliggjort.
1,45
Sum Malgorzata Moskal: 71,52

Malgorzata Moskal har etter dette krav på betaling for 71,52 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 7 152.

Karolis Katilius Sum timer
Juli 2010:
Saksøkeren har krevd 6,33 timer. Revisor har lagt til grunn at Katilius ble ansatt 1. juli 2010. Retten legger til grunn at introduksjonskurset på tre timer som saksøkte utbetalte kompensasjon for kort tid før hovedforhandlingen ble avholdt i løpet av disse dagene, og må komme til fradrag i kravet. Det må også gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Kravet er for øvrig sannsynliggjort.
1,33
September 2010:
Saksøkeren har krevd 9,42 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 0,14 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
7,28
Oktober 2010:
Saksøkeren har krevd 6,95 timer. Det må gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
4,95
Januar 2011:
Saksøkeren har krevd 8,38 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,80 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
4,58
Februar 2011:
Saksøkeren har krevd 64,90 timer. Det er ikke hensyntatt at saksøkeren er lønnet med 1,92 timer «Div. lønn». Det må videre gjøres fradrag for de 2 timene tilkjent under A2. Det er ingen registreringer i Time-/Kontrollrapporten etter 17. februar 2011.Saksøkte har ikke gjort påtegning om ferieavvikling eller lignende. Retten legger likevel til grunn at det er avviklet ferie resten av februar, til sammen 7 arbeidsdager. Dette må også komme til fradrag. Den resterende del av saksøkerens krav er sannsynliggjort.
8,48
Sum for Karolis Katilius: 26,62

Karolis Katilius har etter dette krav på betaling for 26,62 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 2 662.

Andrius Norkus Sum timer
Januar-7. juli 2011:
Retten har som nevnt over lagt til grunn vurdert kontrakten dit hen at Andrius Norkus er ansatt i 100 % stilling fra og med 8. juli 2011. Han har derfor ikke sannsynliggjort noe krav før dette.
Juli 2011:
Saksøkeren har krevd 42,92 timer for juli 2011. Differansen er sannsynliggjort for juli måned sett under ett. Fordi retten har lagt til grunn at han ble ansatt i fast stilling fra 8. juli 2011, det vil si for 16 av de 21 arbeidsdagene i juli 2011. Kravet reduseres derfor skjønnsmessig til 33 timer. Det må gjøres fradrag for det som er tilkjent under A2, skjønnsmessig fastsatt til 1,5 timer. Saksøkeren har dermed sannsynliggjort et krav på 31,5 timer for juli 2011.
31,5
August 2011:
Saksøkeren har krevd 23,67 timer. Det må gjøres fradrag for de 2 timene Norkus er tilkjent under A2. Den øvrige del av kravet er sannsynliggjort.
21,67
September 2011:
Saksøkeren har krevd 32,77 timer. Revisor og saksøkte har angitt tid medgått til transport forskjellig. Ut fra lønnsslippen der det ut til at saksøkeren har fått et noe forhøyet transporttillegg, men det har ikke vært belyst hva dette består i. Retten legger derfor til grunn det oppgitte antallet transporttillegg, 55, som gjør at 13,75 timer er medgått til transport, slik revisor har lagt til grunn. Det må gjøres fradrag for de 2 timene saksøkeren er tilkjent under A2. Den resterende del av kravet er sannsynliggjort.
30,77
Sum for Andrius Norkus: 83,94

Andrius Norkus har etter dette krav på betaling for 83,94 timer ikke-produktiv tid, til sammen kr 8 394.

Saksøkte dømmes etter dette samlet til å betale kr 161 584 under kravet B + E.

4.3 Oppsummering av kravene som tilkjennes – renteberegning

Samlet finner retten at saksøkte skal betale følgende til de enkelte saksøkerne under kravene A1, A2 og B+E:

A1: Overtid iht lister A2: 2 timer tillegg B + E: Differanse-
krav
Sum per saksøker
Aurimas Jakutavicius 3800 5919 9719
Valdas Poliak 1000 1000
Joanna Czarnecka 61 7863 7924
Wirginia Put-Sobania 372 3200 11521 15093
Anna Laczkowiak 2251 2251
Anna Asmus 2500 2500
Anna Gierczak 1400 533 1933
Sebastian Jawor 3800 4728 8528
Magdalena Sierakowska 3002 600 13683 17285
Malgorzata Laczkowiak 0
Zygymantas Silkas 3800 18522 22322
Aneta Popiel 13422 13422
Moskal Malgorzata 7152 7152
Jurgis Bingelis 2800 9918 12718
Ilma Bingeliene 94 881 975
Asta K Mackeviciene 4001 4001
Reda Majariene 0
Aiste Kuncaite 241 900 1141
Irena Baliukiene 1438 1438
Ligita Volk 2 555 2555
Norbertas Lisauskas 2100 9497 11597
Edvardas Miniotas 183 3800 10474 14457
Aldona Mingailiene 8689 8689
Laurynas Mingaila 2600 6904 9504
Giedrius Mingaila 205 3200 2565 5970
Agnieszka Breda 1848 3800 11005 16653
Karolis Katilius 6069 2600 2662 11331
Andrius Norkus 3137 8394 11531
Sum: 19205 41900 160584
Sum A1, A2 og B+E: 221689

Saksøkte dømmes etter dette samlet til å betale til sammen kr 221 689 til saksøkerne.

Saksøkerne har fremsatt krav om forsinkelsesrenter fra lønnsforfall. Etter rettens syn er dette i overensstemmelse med hovedregelen i forsinkelsesrenteloven § 2, og kravet om forsinkelsesrenter tas til følge for kravet fra hvert enkelt lønnsforfall.

Som nevnt under gjengivelsen av partenes anførsler innledningsvis, fremsatte saksøkte begjæring om avskjæring av den utvidelse saksøkte anførte at saksøkerne foretok av sitt krav ved innledning av prosedyrene. På bakgrunn av resultatet, hvor arbeidstakerne får begrenset medhold i sine økonomiske krav, er det slik retten ser det ikke nødvendig å ta stilling til saksøktes krav om avskjæring.

4.4 Sakskostnader

Begge parter har fremsatt krav om sakskostnader. Ingen har fått medhold fullt ut. Selv om saksøkte har fått stor grad av medhold fordi det beløp saksøkerne samlet sett tilkjennes er lite i forhold til det som er krevd, mener retten at saksøkte ikke har fått medhold «i det vesentlige», jf. tvisteloven § 20-2. Retten viser til at saksøkerne har fått medhold på punkter som er viktige for dem innholdsmessig.

Retten mener uansett at det foreligger «tungtveiende grunner» som gjør det rimelig å frita saksøkerne for erstatningsansvar, idet det var god grunn til få saken prøvd fordi den først ble bevismessig avklart tett opp mot eller i hovedforhandlingen og saksøkte etter rettens syn kan bebreides for at det kom til sak, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Styrkeforholdet mellom partene tilsier også en slik løsning. Retten viser særlig til at verken saksøkerne eller saksøkte har hatt noen god forståelse av systemene for timeregistrering i CityMaid, samt at saksøkte først i sitt prosesskriv 2. desember 2012 fremla Time-/Kontrollrapportene. Det er disse som etter rettens vurdering gir en reell mulighet for å kontrollere timeregistreringene, men også disse er vanskelige å forstå uten en grundig forklaring. Dette ble gitt først i hovedforhandlingen.

Retten mener videre at saksøkerne bør tilkjennes sakskostnader fordi de har fått medhold av betydning, jf. tvisteloven § 20-3. Selv om beløpene som er tilkjent er små i forhold til det som er krevd, mener retten at de har fått medhold på punkter som for dem er av stor betydning. Det vises til at retten har gitt dem medhold i at de har krav på betaling for 100 %-stilling der hvor saksøkte har gitt kompensasjon i hovedsak etter estimert tid. Det er også gitt medhold i de to overtidskravene som er gjort gjeldende. Saksøkte innfridde en del av dette kort tid før hovedforhandling, og har således erkjent ansvaret. saksøkte har også foretatt utbetaling for introduksjonskurs og arbeid med reklamasjoner, og således erkjent at saksøkerne ikke har fått kompensasjon i henhold til kontrakt. Samlet sett har saksøkerne derfor fått «medhold av betydning». Etter rettens vurdering foreligger det også tungtveiende grunner. Retten viser til redegjørelsen over under vurderingen av § 20-2 tredje ledd.

Retten mener imidlertid at det ikke kan være grunnlag for å tilkjenne fulle sakskostnader. Det vektlegges at selv om saksøkerne har fått medhold av betydning, er det flere krav de ikke har fått medhold i, og at beløpet som tilkjennes er begrenset i forhold til kravet.

Retten mener at det også må være av betydning i hvilken grad partene kan bebreides for at saken gikk helt til hovedforhandling. Saksforberedelsen har vært rotete fra begge prosessfullmektigers side. Saksøkernes krav ble spesifisert først ved prosesskriv av 16. september 2013, om lag ni måneder etter stevning ble tatt ut. Det var satt flere frister fra rettens side for å fremlegge spesifikasjoner, og opplyst flere ganger fra saksøkerne at dokumentasjon ville foreligge på bestemte tidspunkter. Saksøkte har imidlertid fremlagt lister som ikke var fullstendige, og først i desember lagt frem de listene retten har brukt som grunnlag for avgjørelsen. Saksøkte har også muligheten til å ta ut fullstendige lister over lønnsgrunnlagene av den typen som er fremlagt for en måned for Breda. Dette ville ha opplyst saken på en langt bedre måte før hovedforhandling og gitt saksøkerne og revisor en mer reell mulighet til å kontrollere grunnlaget for sine krav. Deler av kravene ble også erkjent kort tid før hovedforhandlingen.

Saksøkerne har i sakskostnadsoppgaven krevd kr 1 316 424 inklusive merverdiavgift i advokatsalær, utgifter til kopiering, revisorkostnader og vitnegodtgjørelse, og senere supplert denne med utgifter til annen prosessfullmektig og transportutgifter med til sammen kr 15 038.

Retten mener at saksøkerne bør tilkjennes delvise omkostninger. Beløpet fastsettes skjønnsmessig til kr 500 000 inklusive merverdiavgift.

Dommen er avsagt under den dissens som det er redegjort for foran.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er andre berammede saker og at arbeidet med dommen har vært omfattende.

Domsslutning: 

1. CityMaid Hjemmeservice AS frifinnes for kravene fremsatt av Malgorzata Laczkowiak og Reda Majariene.
2. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Aurimas Jakutavicius 9 719 – nitusensyvhundreognitten – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
3. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Valdas Poliak 1 000 – ettusen – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
4. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Joanna Czarnecka 7 924 – syvtusennihundreogtjuefire – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
5. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Wirginia Put-Sobania 15 093 – femtentusenognittitre -kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
6. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Anna Laczkowiak 2 251 – totusentohundreogfemtien – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
7. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Anna Asmus 2 500 – totusenfemhundre – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
8. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Anna Gierczak 1 933 – ettusennihundreogtrettitre – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
9. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Sebastian Jawor 8 528 – åttetusenfemhundreogtjueåtte – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
10. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Magdalena Sierakowska 17 285 – syttentusentohundreogåttifem – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
11. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Zygymantas Silkas 22 322 – tjuetotusentrehundreogtjueto – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
12. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Aneta Popiel 13 422 – trettentusenfirehundreogtjueto – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
13. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Moskal Malgorzata 7 152 – syvtusenetthundreogfemtito – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
14. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Jurgis Bingelis 12 718 – tolvtusensyvhundreogatten – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
15. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Ilma Bingeliene 975 – nihundreogsyttifem – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
16. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Asta Kimtyte Mackeviciene 4 001 – firetusenogen – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
17. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Aiste Kuncaite 1 141 – ettusenetthundreogførtien – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
18. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Irena Baliukiene 1 438 – ettusenfirehundreogtrettiåtte – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
19. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Ligita Volk 2 555 – totusenfemhundreogfemtifem – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
20. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Norbertas Lisauskas 11 597 – ellevetusenfemhundreognittisyv – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
21. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Edvardas Miniotas 14 457 – fjortentusenfirehundreogfemtisyv – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
22. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Aldona Mingailiene 8 689 – åttetusensekshundreogåttini – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
23. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Laurynas Mingaila 9 504 – nitusenfemhundreogfire – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
24. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Giedrius Mingaila 5 970 – femtusennihundreogsytti – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
25. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Agnieszka Breda 16 653 – sekstentusensekshundreogfemtitre – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
26. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Karolis Katilius 11 331 – ellevetusentrehundreogtrettien – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
27. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale Andrius Norkus 11 531 -ellevetusenfemhundreogtrettien – kroner i utestående lønn og overtidstillegg med tillegg av forsinkelsesrenter fra lønnsforfall og til betaling skjer.
28. Forfallstidspunkt for punktene 2 til og med 27 er 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.
29. CityMaid Hjemmeservice AS dømmes til å betale til saksøkerne sakens omkostninger med 500 000 – femhundretusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.

Fullstedig partsliste

Aurimas Jakutavicius, Valdas Poliak, Joanna Czarnecka, Wirginia Patrycja Put-Sobania, Anna Magdalena Laczkowiak, Anna Katarzyna Asmus, Anna Gierczak, Sebastian Marian Jawor, Magdalena Helena Sierakowska, Malgorzata Barbara Laczkowiak, Agnieszka Katarzyna Breda, Aneta Popiel, Moskal Malgorzata, Jurgis Bingelis, Ilma Bingeliene, Asta Kimtyte, Reda Majariene, Aiste Kuncaite, Irena Baliukiene, Ligita Volk, Norbertas Lisauskas, Edvardas Minotas, Aldona Mingailiene, Laurynas Minggaila, Giedrius Mingaila, Zygymantas Silkas, Karolis Katilius, Andrius Norkus (for alle: advokat Ingvild Opøien) mot Citymaid Hjemmeservice AS Avd Rengjøring Oslo (advokat Lars Holo).

Advokat Eivind Arntsen startet Arbeidsrettsadvokaten.no i 2006, og har vært utgiver og redaktør for nettsidene siden den gang. Til daglig er Advokat Arntsen partner i Brækhus Advokatfirma i Oslo. Arntsen har omfattende erfaring med forhandling og tvisteløsning innen alle former for arbeidsrettslige spørsmål.

Eivind Arntsen – who has written posts on Arbeidsrettsadvokaten.