Det er mange misforståelser når det gjelder opptjening og utbetaling av feriepenger. Les den store feriepengeguiden, og bli litt klokere!

 

Hva er feriepenger?

I Norge har vi en lang tradisjon for å sikre arbeidstakere en lang rekke minsterettigheter. Her står alle arbeidstageres rett og plikt til å ta ferie sentralt. For at vi skal få økonomisk mulighet til å gjennomføre ferie, gir loven oss et krav på utbetaling av feriepenger.

 

Denne retten til feriepenger, og reglene for hvordan disse skal beregnes og utbetales følger av ferieloven.

 

Ved siden av arbeidsmiljøloven, som regulerer en lang rekke andre forhold i arbeidslivet, gir derfor ferieloven regulering av helt sentrale rettigheter for arbeidstagere.

 

Hvem har rett på feriepenger?

For å ha rett på feriepenger må du ha være ansatt og mottatt lønn fra arbeidsgiveren foregående år. Det er ikke noe krav om at du må ha vært ansatt i en viss tid, eller hatt noen minimumsinntekt. Ferieloven skiller ikke mellom faste ansatte eller vikarer, eller om du jobber heltid eller fulltid.

 

Feriepenger kommer i tillegg til normal lønn. Det er ikke adgang til å avtale at feriepenger skal være inkludert i lønnen, eller at feriepenger utbetales løpende gjennom året, for eksempel som en del av vanlige månedslønnsutbetainger.

 

Siden retten til å få feriepenger er avhengig av at det forligger et ansettelsesforhold har selvstendige oppdragstakere som utgangspunkt ikke rett på feriepenger, men dette kan variere og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Som eksempel kan nevnes at journalister som jobber som frilansere for flere aviser, er omfattet av ferieloven gjennom egen avtale mellom Norsk Journalistlag og Norske Avisers Landsforening.

 

Ferieloven gir minimumsrettigheter

Ferieloven er som nevnt en minstelov, og det er derfor ikke adgang til å avtale dårligere ordninger enn det loven foreskriver. Fra rettspraksis har vi blant annet sett at bedrifter som har utbetalt feriepenger løpende hver måned har blitt nødt til å betale ut feriepenger på nytt i etterkant.

 

Hvordan beregnes feriepengene?

Feriepengegrunnlaget

Feriepengene beregnes som en prosentsats på grunnlag av arbeidsinntekten, det vil si lønn og overtidsgodtgjørelse eller provisjoner, samt ulike tillegg som skifttillegg, smusstillegg osv som du hadde i det forutgående året ( opptjeningsåret). Opptjeningsåret følger kalenderåret, og det er ikke adgang til å avtale andre ordninger, for eksempel en beregning ut fra ansettelsestidspunktet.

 

Det beløp som feriepengene skal beregnes ut fra kalles feriepengegrunnlaget. Husk at det ikke er alle utbetalinger fra arbeidsgiver som går inn i feriepengegrunnlaget. Praktiske eksempler her er dekning av utgifter til reise, opphold, kurs, samt telefon, aviser og andre «frynsegoder». Du får altså for eksempel ikke beregnet feriepenger på grunnlag av kilometergodtgjørelse. Videre er det selvsagt ikke slik at feriepengene du får utbetalt det i år vil inngå i beregningen av neste års feriepenger.

 

Bonus

For de som er så heldige å få utbetalt bonus, vil dette i utgangspunktet være å anse som arbeidsvederlag, og vil derfor tas med ved beregningen av feriepenger.

 

Sykepenger

Selv om du har vært syk, vil du ikke miste all opptjening av feriepenger. De nærmere reglene om beregning av feriepenger ved sykdom er ganske kompliserte, men kort sagt vil det beregnes normale feriepenger på sykepenger i arbeidsgiverperioden på 10 dager. Etter dette vil trygden betale feriepenger beregnet på grunnlag av inntil sykepenger for inntil 48 dager hvert år. Hvis du er sykemeldt i lenger tid kan du ta kontakt med NAV for en nærmere forklaring av hvordan du vil sikres feriepenger.

 

Foreldrepenger

Hvis du har mottatt foreldrepenger på grunn av fødsel eller adopsjon, vil du få feriepenger for inntil 12 uker med full sats, og inntil 15 uker med 80 % sats.

 

Dagpenger

Ledighetstrygd gir ikke grunnlag for feriepenger.

 

 

Satser for beregning av feriepenger

Lovens minimumssats ved beregning av feriepenger er 10,2 %. For arbeidstakere over 60 år økes satsen med 2,3 % til 12,5. for beløp inntil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si kroner 377.352,- For beløp over dette beregnes feriepengene med normal sats. For arbeidstagere som er omfattet av tariffavtale om en femte ferieuke gjelder egne satser, se under.

 

Den femte ferieuken

Etter lønnsoppgjøret i 2000 er mange bedrifter omfattet av tariffavtale om en femte ferieuke. Hvis din bedrift er en del av denne ordningen, vil den ordinære satsen være 12% og for 14,3 % for arbeidstakere over 60 år (opp til 6 G).

 

Trekk i feriepenger for fastlønte

Hvis du får utbetalt fastlønn, vil du se at arbeidsgiver foretar et trekk på 1/26 av feriepengene. Begrunnelsen for dette er at vi i gjennomsnitt jobber 26 dager hver måned (inkludert lørdager). Feriepengene skal imidlertid dekke utbetalinger for 25 virkedager.

 

Hvis du er omfattet av avtale om en femte ferieuke, blir trekket større. Her skal feriepengene dekke 30 virkedager. Ved avvikling av ferie dekker feriepengene da 4 dager mer enn du jobber, og for å kompensere for dette vil du bli trukket med 4/26 av enn månedslønn når feriepengene utbetales.  Dette betyr i praksis at hvis du jobber på en større arbeidsplass med tariffavtale om 5 ukers ferie, og dermed blir trukket for 4/26 månedslønn, bør du også passe på å ta ut full ferie. Hvis du bare tar ut 4 ukers ferie, vil du nemlig ende opp med å betale for å gå på jobb i den femte ferieuken!

 

Når skal feriepengene utbetales?

Feriepenger skal utbetales som siste lønning før ferien. Det vanlige er at feriepengene utbetales i forbindelse med hovedferien i juli. Det må likevel være adgang til å avtale et annet tidspunkt, så lenge utbetalingen skjer i forbindelse med ferie.

 

Med den høye temperaturen i arbeidsmarkedet er det i dag mange som skifter jobb. Ved avslutning av arbeidsforhold følger det av loven at du i utgangspunktet har krav på å få feriepengene utbetalt sammen med siste lønnsutbetaling. Husk at arbeidsgiver i så fall må foreta forskuddstrekk på feriepengeutbetalingen.

 

Er feriepenger fritatt for skatt?

Her hersker det en del misforståelser. Hovedregelen etter skatteloven er at enhver fordel vunnet ved arbeide er skattepliktig. Siden feriepenger klart må sies å være en fordel vunnet ved arbeid inngår også feriepenge i beregningen av skattetrekk. På samme måte som det er "halv skatt" i desember, skal det imidlertid ikke foretas forskuddstrekk når feriepengene utbetales. Skatten blir i stedet fordelt over de 10,5 resterende månedene.

 

 

Hva skjer med feriepengene hvis arbeidsgiver går konkurs?

Ferieloven inneholder ingen nærmere regler om hva som skjer hvis arbeidsgiver går konkurs eller av andre grunner ikke kan eller vil utbetale feriepenger. I motsetning til for eksempel forskuddstrekk av skatt er det heller ingen plikt for arbeidsgiver til å oppbevare feriepenger på en egen konto.

Hvis arbeidsgiver ikke kan eller vil utbetale feriepengene har imidlertid arbeidstagere mulighet til å få dekket forfalt lønn og feriepenger via statens lønnsgarantiordning etter nærmere regler i Lønnsgarantiloven. Dersom du får problemer med utbetaling av lønn eller feriepenger anbefales det å ta kontakt med advokat snarest mulig, da det i slike tilfeller løper egne frister for å fremsette krav. I denne forbindelse er det også et viktig å merke seg at dersom du får dekket et krav gjennom lønnsgarantiordningen vil du også kunne få dekket omkostninger til bruk av advokat for å inndrive kravet.

 

 

 

 

Les også:

 

 

10 punkter om feriepenger

 

 

1. Feriepenger beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag, det vil si lønn og andre ytelser fra arbeidsgiver som du mottok for arbeid i foregående år. Samlet utgjør disse utbetalingene feriepengegrunnlaget.
2. Utbetalinger fra arbeidsgiver som er kompensasjon for ugifter, for eksempel kilometergodtgjørelse, reise- og overnattingsutgifter tas ikke med i beregningen. Videre tas ikke "frynsegoder" som fri telefon, aviser, firmabil osv med. Derimot skal tas verdien av fri kost regnes med i feriepengegrunnlaget.
3. Feriepenger fra foregående år, tas ikke med i beregningen av feriepengegrunnlaget – du får altså ikke beregnet feriepenger på grunnlag av feriepenger.
4. Dersom du får utbetalt bonus, skal også denne i utgangspunktet tas med i feriepengegrunnlaget, siden dette er å anse som vederlag for arbeid.
5. Feriepenger bergenes med en prosentsats. Lovens minimumsgrunnlag er 10,2 %. For arbeidstakere over 60 år er det en høyere sats med 12,5 %. For arbeidstakere med rett på en femte ferieuke er satsene hhv 12 % og 14,3 %
6. Ved avtaler om sluttpakker i forbindelse med avslutning av arbeidsforhold, der arbeidsgiver betaler lønn etter at arbeidstakeren har sluttet, er det opp til partene å avtale hvorvidt også disse utbetalingene skal gi grunnlag for feriepenger.
7. Feriepenger skal brukes til ferie, og utbetales normal siste lønningsdag før hovedferien på sommeren. Arbeidstagere har ikke krav på å få utbetalt feriepenger utenom ferier, for eksempel for å dekke inn kredittkortgjelden som dukker opp i januar etter en litt for raus julefeiring.
8. Opptjente feriepenger skal fremkomme på lønns- og trekkoppgavene gjennom året og på årsoppgaven fra arbeidsgiver.
9. Ved avslutning av arbeidsforhold skal feriepenger utbetales sammen med siste lønning
10. Feriepenger er ikke skattefrie, men normalt trekkes det ikke forskuddskatt av feriepenger