Det hender at noe går galt i lønnsutbetalingene og arbeidstaker får utbetalt for mye i lønn. Ofte vil arbeidsgiver og arbeidstaker i slike situasjoner bli enige om at arbeidstaker betaler tilbake enten ved trekk i lønn, nedbetaling eller tilbakebetaling. Men kan arbeidsgiver kreve beløpet tilbakebetalt dersom arbeidstaker ikke ønsker det?

Arbeidsgivers adgang til tilbakesøking- condictio indebiti

Condictio indebiti er et latinsk uttrykk for krav om tilbakebetaling av et beløp som betaleren ikke var forpliktet til å betale. Betaler arbeidsgiver mer ut i lønn enn hva han var forpliktet til, foreligger en slik situasjon. Reglene om condictio indebiti er ikke fastsatt i noen lov. Gjennom rettspraksis er det fastsatt at det må foretas en konkret vurdering av situasjonen, hvor en rekke momenter spiller inn.

God tro

Om arbeidstaker var klar over at lønnsutbetalingen var uriktig, er det viktigste momentet i vurderingen. Dersom arbeidstaker kjente til feilen da lønnen ble utbetalt, eller han fikk kjennskap til den innen rimelig tid etter utbetaling taler det for tilbakebetaling.

Tid

Hvor lang tid det er gått siden utbetalingen spiller også inn i vurderingen. Har det gått en god stund siden utbetalingen er det et moment som taler mot tilbakebetaling fra arbeidstaker. Det er fordi arbeidstaker da ofte har innrettet seg etter utbetalingen.
Er det gått tre år siden kravet om tilbakebetaling oppsto, vil kravet ofte være foreldet etter de alminnelige regler om foreldelse.

Partene

Det er arbeidsgiver som foretar lønnsutbetalingene, og som har oversikt over hva arbeidstaker skal ha utbetalt. Det tilsier at det er arbeidsgiver som må ta ansvaret for feilen som er oppstått og konsekvensene av den.

Beløpet

Der beløpet ikke har ført til noen unormal berikelse, men gått inn i arbeidstakers alminnelige husholdning skal det mer til for at beløpet skal kunne kreves tilbake. Ved små beløp er det vanskeligere for arbeidstaker å merke at lønnsutbetalingen er feilaktig.
Dersom utbetalingen er mye høyere enn normal lønnsutbetaling, taler det for tilbakebetaling. Arbeidstaker bør også i slike tilfeller skjønne at utbetalingen ikke er riktig, og vil da ikke være i god tro.
Har beløpet gått inn i den alminnelige husholdning og det er gått en stund siden utbetalingen, vil ofte pengene være brukt opp. Det er da rimelig at arbeidstaker ikke må tilbakebetale beløpet.

Skyld

Hvem som er å bebreide for feilen som er oppstått har betydning for spørsmålet om tilbakebetaling. Er det arbeidsgiver som kan bebreides taler det mot tilbakebetaling og motsatt dersom det er arbeidstaker som er å bebreide.

Betalingsforbehold

Dersom arbeidsavtalen eller lønnsslippen inneholder en klausul om trekk i lønn ved uriktig lønnsutbetaling, blir spørsmålet om arbeidsgiver kan forholde seg til disse dersom arbeidstaker er uenig i at lønnstrekk skal foretas når situasjonen oppstår. Slike forbehold kan i de fleste tilfeller ikke påberopes. Unntak kan tenkes i situasjoner der det ikke foreligger noe generelt forbehold men arbeidsgiver tar forbehold for en enkelt lønnsutbetaling.

Arbeidsgivers inndrivelse av beløpet

Utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke har adgang til å foreta trekk i lønn og feriepenger. Det er noen unntak fra dette forbudet, blant annet for innskudd til pensjons- eller sykekasse og noen erstatningskrav.
Arbeidstaker og arbeidsgiver kan imidlertid avtale lønnstrekk. En slik avtale må gjøres skriftlig. Ved for mye utbetalt lønn kan altså partene skriftlig avtale at dette skal betales tilbake ved lønnstrekk.
Dersom ikke arbeidsgiver og arbeidstaker kommer til enighet om tilbakebetaling må arbeidsgiver foreta en rettslig inndrivelse av beløpet.

Advokat Eivind Arntsen startet Arbeidsrettsadvokaten.no i 2006, og har vært utgiver og redaktør for nettsidene siden den gang. Til daglig er Eivind partner i Advokatfirmaet Varder i Oslo. Arntsen har omfattende erfaring med forhandling og tvisteløsning innen alle former for arbeidsrettslige spørsmål.

Eivind Arntsen – who has written posts on Arbeidsrettsadvokaten.