De 19 tidligere nordsjødykkernes søksmål mot Staten v/Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke ført fram. Retten har ikke funnet staten erstatningsansvarlig, verken på et objektivt eller subjektivt grunnlag.
Staten var ikke arbeidsgiver
Dykkerne i denne saken var ansatt eller hadde oppdrag for dykkerselskaper og operatørselskaper på norsk sokkel i perioden 1964 til 2004. Staten var ikke dykkernes arbeidsgiver. Saksøkerne har fremholdt at staten er økonomisk ansvarlig for helseskadene dykkerne pådro seg i denne perioden, prinsipalt fordi;
· Staten har brutt sentrale menneskerettigheter.
· Myndighetene satt inne med kunnskap om skadevirkninger av dykking, men tillot at det ble dykket i strid med denne kunnskapen. Staten opptrådte uaktsomt ved å unnlate å lovregulere virksomheten for å verne dykkerne mot helseskader og unnlate å føre tilfredsstillende tilsyn med dykkingen.
· Staten hadde sterk tilknytning til petroleumsvirksomheten som lovgiver, tilsynsmyndighet, konsesjonsmyndighet, eier av petroleumsforekomstene og mottaker av skatt.
· Olje- og gassutvinningen, og dermed dykkingen, var i fellesskapets interesse og gjorde landet rikt. Den riktige løsningen må være at fellesskapet også bærer kostnadene for helseskadene som ble påført, og ikke den enkelte dykker selv.
Subjektivt ansvar
Det er ved vurderingen av subjektivt ansvar lagt vekt på at verken Arbeidstilsynet eller Oljedirektoratet har tilsidesatt de krav som dykkerne med rimelighet kunne stille til tilsynsvirksomheten. Dykkernes rett til livet er ikke krenket. Dykkerne har ikke blitt utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Retten har altså ikke funnet brudd på menneskerettighetene.
Objektivt ansvar
Når ansvarsgrunnlaget er objektivt, pålegges skadevolder plikt til å betale erstatning selv om det ikke er utvist skyld fra skadevolders side. Man spør ikke om skaden er voldt ved uaktsom adferd, men hvem av to ”uskyldige” parter som skal belastes det tap skadevolder har påført skadelidte. Statens tilknytning til petroleumsvirksomheten er, etter rettens syn, ikke tilstrekkelig til å fastslå et objektivt ansvar. Statens rolle som lovgiver, tilsynsmyndighet, konsesjonsmyndighet, eier av petroleumsforekomstene og mottaker av skatt gjør ikke staten til skadevolder.
Menneskelige hensyn taler for at det objektive erstatningsansvaret utvides, slik at de dykkerne som har fått senskader på grunn av dykking på norsk sokkel, får full erstatning. En eventuell utvidelse av området for det ulovfestede objektive ansvaret, bør imidlertid først skje ved Høyesteretts behandling av spørsmålet
Retten har på denne bakgrunn ikke funnet grunnlag for å tilkjenne saksøkerne erstatning ut fra dagens lovgivning og rettspraksis.
Kilde: Oslo Tingrett