Permisjon kan være lønnet – helt eller delvis – eller ulønnet. Det er viktig å være oppmerksom på at mange av permisjonsreglene gjelder ulønnet permisjon. Man får altså rett til fri fra arbeidet, men enten må dette finansieres gjennom tygeytelser, eller man må «bekoste» permisjonen selv. Mange av de sosiale permisjonsordningene gir grunnlag for ihvertfall en delvis kompensasjon fra trygden – men ikke alle. Utdanningspermisjon er et typisk eksempel på fravær som ikke gir rett til betaling fra trygden.
Permisjon eller permittering?
Begrepsmessig må permisjon holdes adskilt fra permittering – som er når arbeidsgiver midlertidig løser arbeidstaker fra arbeidsplikten på grunn av f eks økonomiske problemer i virksomheten. Permisjonsreglene dreier seg imidlertid om når arbeidstaker for en periode kan være borte fra arbeidet.
Mange av permsisjonsreglene er knyttet til svangerskap og fødsel, omsorg for familiemedlemmer, samt avtjening av militærtjeneste. Men man har også på visse vilkår mulighet til å få fri for å ta videre utdanning.
Når kan man ha rett til permisjon?
Det er som nevnt flere veldig ulike forhold som kan gi grunnlag for permisjon. Videre er det flere formelle grunnlag som kan påberopes av arbeidstaker som ønsker permisjon.
En mulighet er at arbeidstaker krever permisjon med grunnlag i loven.
En annen mulighet – som først og fremst gjelder kortere permisjoner – er at man får permisjon med grunnlag i en tariffavtale. Dette kan for eksempel være at den tariffavtalen partene er bundet av gir arbeidstaker mulighet for å få fri til å gå i begravelse, legebesøk, flyttedag eller barns skolestart.
En siste mulighet er at arbeidsgiver og arbeidstaker inngå en privat avtale om permisjon. Dette blir da hen helt individuell avtale som bare gjelder for partene og for den aktuelle permisjonen.
Når har arbeidstaker rett til ulønnet permisjon – og er den i så fall tidsbegrenset?
En arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært ansatt hos arbeidsgiveren de siste to år, har rett til hel eller delvis utdanningspermisjon. Retten gjelder for alle, uansett om man arbeider i privat eller offentlig sektor, og uavhengig om man er ansatt i hel- eller deltid. Det er altså bare krav om at man har vært yrkesaktiv i tre år, hvorav to år hos nåværende arbeidsgiver. (Med yrkesaktiv menes at man har hatt arbeid som hovedbeskjeftigelse – deltidsarbeider under studier teller ikke med treårsberegningen.)
Man kan velge om man vil ta ut permisjonen på hel eller deltid.
Det er et krav at man deltar i et «organiserte utdanningstilbud».
Sabbatsår eller helt fri for å ta rene selvstudier gir altså ikke grunnlag
for utdanningspermisjon.
Videre er det krav om at utdanningspermisjonen skal være «yrkesrelatert». Dette betyr at den må være egnet for å utføre et yrke, slik at rene hobbyaktiviteter faller utenfor. Det er imidlertid ikke krav om at utdanningen er spesielt relevant for det nåværende yrket, og mange typer etter- og videreutdanning må antas å falle inn under kategorien «yrkesrelatert».
Utdanning for å fullføre grunnskole eller videregående opplæring vil alltid være godkjent som «yrkesrelatert».
Loven stiller imidlertid ikke noe krav om at man skal studere ved en bestemt skole, og loven åpner for at man kan ta studiene for eksempel via fjernundervisning.
Permisjonen kan vare i inntil tre år, men likevel ikke lenger enn så lang tid kurset man faktisk pågår. Du kan altså ikke ta tre års perimison for å ta to års udannelse, og så reise verden rundt det siste året. Det er fullt mulig å ha permisjon lenger enn tre år, men da må man ha en egen avtale med arbeidsgiver om dette. (Og arbeidsgiver kan med loven i hånd nekte å gi så lang permisjon).
Når har man rett til lønnet permisjon?
Lønnet permisjon er typisk korte permisjoner som følger av avtale / tariffavtale, slik som rett til å gå i begravelser uten trekk i lønn. Man har også ette rloven krav på fri uten trekk i lønn for å gå til svangerskapskontroll
Ellers er det nærliggende å tenke på svangerskapspermisjoner. Her er det imidlertid flere alternativer med tanke på lønn eller livsoppholdsytelser. Noen har avtale med arbeidsgiver om at man får vanlig lønn mens man er borte, og så får arbeidsgiver refundert det forelderen ville hatt krav på fra folketrygden.
Man har imidlertid ikke krav på en slik løsning, og man har ikke krav på permisjon med lønn ved svangerskapspermisjon.
Etter loven har man ved svangerskap og fødsel «bare» krav på å bli fritatt fra arbeidsplikt – «lønnen» man har krav på er det trygden som
betaler i form av foreldrepenger.
Kan arbeidsgiver nekte en ansatt fri for å ta et «sabbatsår»?
Ja, man har ikke krav på å ta et år «fri», med mindre det følger av reglene omtalt her. Det er imidlertid ikke noe i veien for at man gjør en avtale om fri i for eksmepl to år for å seile jorden rundt, men det er altså opp til arbreidsgiver å akseptere dette – eller ikke. Man kan alstå definitvit ikke sette seil uten å ha avklart dette med arbeidsgiver på forhånd – da har man neppe noen jobb å komme tilbake til.
Arbeidstaker må huske å varsle arbeidsgiver!
Arbeidstaker som vil ta ut permisjon må selvsagt varsle arbeidsgiver om dette på forhånd.
Ved utdanningspermisjon skal varselet opplyse om navn på utdanningsinstitusjonen og hva utdanningen går ut på (fagplan).
Advokat Eivind Arntsen startet Arbeidsrettsadvokaten.no i 2006, og har vært utgiver og redaktør for nettsidene siden den gang. Til daglig er Eivind partner i Advokatfirmaet Varder i Oslo. Arntsen har omfattende erfaring med forhandling og tvisteløsning innen alle former for arbeidsrettslige spørsmål.
Eivind Arntsen – who has written 117 posts on Arbeidsrettsadvokaten.
