DNB har rundt 10.000 ansatte i Norge. Når det nå skal foretas nedbemanning, står banken klar med pengesekken. De beste sluttpakkene er på 3 års etterlønn.
Tilbudet om sluttpakke gis til de ansatte som berøres av omstilling og nedbemanning i DNB. Det bekrefter konserntillitsvalgt Viktor Sæther og leder i LO Finans Postkom til TV 2. Nedbemanningen henger naturlig sammen med at teknologien endrer seg, og færre bruker bankene fysisk.
De beste sluttpakkene gir tre års etterlønn. Sluttpakken kan utbetales månedsvis over tre år, eller med en gang.
– Ikke alle arbeidsgivere har muskler til å tilby sluttpakker i dette omfanget, sier Sæther.
Han opplyser at de tillitsvalgte stort sett er fornøyd med sluttpakken som tilbys.
Også Finansforbundet er fornøyd med sluttpakkene som tilbys. – Dette er et godt tilbud, som vi har vært med på å forhandle. Vi har gjort det klart at vi ikke aksepterer oppsigelser i denne prosessen, og det har vi fått gehør for, sier hovedtillitsvalgt Jørn O. Kvilhaug, som representerer 6500 DNB-ansatte organisert i Finansforbundet til dn.no.
– De som er over 62 år får en pakke basert på alder, mens de under 62 år får tilbud basert på ansiennitet, sier Kvilhaug.
Han forklarer at sluttpakkene er bygget opp som en trappeløsning, hvor arbeidstakere i alderen 62 – 63 år kommer best ut, med tilbud om en sluttpakke på 36 månedslønner. Ansatte mellom 63 til 64 år, 64-65 år og 65-66 år gis tilbud om hhv opp til 33, 30 og 24 månedslønner. Trappen går ned når det nærmer seg pensjonsalder, og ansatte mellom 66 og 67 år får tilbud om 12 månedslønner.
For ansatte under 62 år gis maksimalt sluttpakke på to års lønn.
– Det er ikke alle arbeidsgivere som har muskler til å tilby like gode pakker. DNB har i tillegg et eget jobbsenter hvor kan finne en annen karrieremulighet i konsernet. I sum skaper ikke dette uro, men nysgjerrighet, sier Viktor Sæther.
Det er ikke bare eldre ansatte som nå vurderer sin stilling. Mange unge DNB-konsernet synes også tilbudet er spennende.
– Jeg har fått en god del telefoner allerede. Det er mange ansatte i 60-årsalederen som vurderer sluttpakketilbudet. Også folk i 30-årene er nysgjerrige. De har jobbet her i noen år, fått bygget seg opp en god CV, og vurderer nå sin videre karriere, sier Sæther.
Tillitsvalgte har vært med på å forhandle sluttpakkene
Tillitsvalgte har vært med på å forhandle frem både hvem som skal tilbys sluttpakker, og hvordan pakkene skal utformes. Det skal ha vært tautrekking i forbindelse med spørsmålet om sluttpakkene skulle tilbys alle ansatte, eller bare de som ble direkte berørt av omstillingen. Konklusjonen ble at tibud om sluttpakke kun ble gitt til ansatte som ble direkte berørt av omstillingen.
– Det har vært noe uenighet omkring innretningen på sluttpakkene. Men vi har hatt en ryddig og god tone med ledelsen, og er godt fornøyd med den løsningen som ligger på bordet nå, forteller Sæther.
Må søke om sluttpakke
Det er ikke fritt frem for å kreve sluttpakker ved den omstilling- og nedbemanningen som nå pågår i DNB. For å få sluttpakke må man søke, ledelsen vil deretter vurdere om hver enkelt søknad individuelt.
Tillitsvalgte anbefaler ansatte å få ekstern eksperthjelp for vurdering av sluttpakken
Å se på alle sidene av en sluttpakke er i Sæther viktig sier Sæther til frifagbevegelse.no.
Han oppfordrer derfor medlemmene til å bruke eksperthjelp, for å kunne få fram både fordeler og ulemper ved sluttpakker. For eksempel hva det betyr for framtidig pensjon.
– Vi kan bistå medlemmer, men eksperter på pensjon og sluttpakker er vi ikke, framhever Sæther.
Banken opplever at de ansatte er fornøyd med sluttpakkene
DNBs informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen forteller at sluttpakkene er blitt godt mottatt i banken.
– Gode sluttpakker er viktig for at de ansatte skal få mulighet til å områ seg, og ikke kastes ut i det usikre over natten. Vi har brukt sluttpakker ved tidligere omstillinger. Dette har de ansatte satt pris på, forteller Rasmussen.
Nedbemanning til tross for milliardoverskudd
DNB hadde i 2012 et resultat på 17,6 milliarder før skatt. Dette er en snau milliard under det tidligere rekordåret 2011. I en slik situasjon kan man stille spørsmål om hvorfor det er nødvendig å nedbemanne og legger ned 36 lokalkontorer.
Rasmussen forklarer nedbemanningen med at banken trenger å styrke egenkapitalen og å effektivisere driften. Samtidig endrer kundene brukermønster, der behovet for fysisk tilsteevørelse reduseres etterhvert som bankdriften blir mer og mer digital, blant annet med bruk av nettbank. Da må vi tilpasse oss, forklarer Rasmussen.
Hun bruker bankfilialen i Fetsund som eksempel. Der er 10 til 20 kunder innom i løpet av en dag. For å holde kontoret i drift trenger de 2,5 årsverk.
– Samtidig har vi 17 kunder i timen bare på chatten i nettbanken, forteller Rasmussen.
Kilder: frifagbevegelse.no dn.no og tv.no
Advokat Eivind Arntsen startet Arbeidsrettsadvokaten.no i 2006, og har vært utgiver og redaktør for nettsidene siden den gang. Til daglig er Eivind partner i Advokatfirmaet Varder i Oslo. Arntsen har omfattende erfaring med forhandling og tvisteløsning innen alle former for arbeidsrettslige spørsmål.
Eivind Arntsen – who has written 117 posts on Arbeidsrettsadvokaten.
