ja_mageia

Turnus, nattarbeid og lange arbeidsdager en helsefare

Skrevet av Eivind Arntsen, Advokat Oslo

En av fire ansatte i Norge arbeider skift eller turnus. I en ny rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt som bygger på et omfattende forskningsmateriale er konklusjonen klar: Nattarbeid, turnus og lange arbeidsdager går på helsen løs.

Hensikten med rapporten fra STAMU har vært å gi en oppdatert oversikt over, og faglig vurdering av forskningsstatus på området. Prosjektgruppen valgte å avgrense studiene til engelskspråklig litteratur og gjennomført systematiske søk i 5 internasjonale litteraturdatabaser.

7000 artikler er vurdert
Nærmere 7000 artikler ble initialt identifisert og sammenholdt med forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. De 443 inkluderte artiklene som dette resulterte i ble kvalitetsvurdert etter et score-system utviklet ved avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi. Basert på dette har forfatterne beskrevet forskningsstatus på de aktuelle områdene. En slik systematisk tilnærming har vært viktig som grunnlag for en balansert vurdering av status vedrørende ulike arbeidstidsordningers mulige effekter på helse, sikkerhet og funksjon.

Lange arbeidsdager gir økt ulykkesrisiko
Lange arbeidsdager/økter gir økt ulykkesrisiko, noe som underbygges av observasjoner av gradvis reduksjon av yteevne ved arbeid utover normal arbeidstid. Lange arbeidsdager gir også økt risiko for psykiske plager og sannsynligvis muskel- og skjelettplager og hjerte- og karsykdommer.

Natt- og skift kan gi nedsatt fruktbarhet og økt risiko for kreft
Natt- og skiftarbeid gir i første rekke søvnforstyrrelser, økt ulykkesrisiko og nedsatt funksjon/yteevne. Natt- og skiftarbeid gir også økt risiko for hjerte- og karsykdommer og psykiske plager. I tillegg gir sannsynligvis natt- og skiftarbeid økt risiko for mage- og tarmplager, muskel- og skjelettplager, enkelte kreftformer, spontanabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet.

Videre forskning er nødvendig
Samlet sett er det et behov for flere prospektive studier (der personer følges opp over tid og data samles inn underveis). Det er også behov for større kohorter (definerte grupper som studeres over tid) der en bruker enhetlige metoder.

Kompleksiteten og variasjonen i arbeidslivet gjør at resultater for en gruppe mennesker ikke nødvendigvis er overførbare til andre grupper. For å få den økte forståelse som gode forebyggende tiltak i mange tilfeller krever, anbefaler prosjektgruppen at fremtidig forskning fokuserer mer på mekanismer. På denne måten vil en også kunne utvikle mer treffsikre tiltaksmodeller.

STAMI har på denne bakgrunn ønsket å få bedre oversikt over hvilke sammenhenger forskningen har funnet mellom arbeidstid og helse. Med støtte fra LO har vi gjennomført en
litteraturstudie som bidrar til en slik oversikt.

 Kilde: www.stami.no