ja_mageia

Kommentar til dom avsagt av Høyesterett 3. juni 2009: Usaklig oppsigelse og gjeninntreden i stilling

Skrevet av Lene Bårli

Saken gjelder gyldigheten av en oppsigelse og eventuelt opphør av arbeidsforhold.

En mann, A, var ansatt som webredaktør for Kulturnett X i fylkeskommunen X. A ble i oktober 2005 pågrepet for seksualisert atferd i form av chatting på nettet med en 14 år gammel jente med nedsatt funksjonsevne. A orienterte sine overordnede om situasjonen og henviste de til sin forsvarer for ytterligere informasjon. A fikk innvilget permisjon fra sitt arbeid 13. mars 2006, men fortsette i etaten som rådgiver IKT. Etter en henvendelse fra jentas pårørendegruppe måtte As arbeidsgiver vurdere om det var saklig grunn til oppsigelse av A. Det ble holdt møter med A, hvor det ble forsøkt å finne en løsning som kunne fungere for begge parter. 1. desember 2006 varslet A om at han ønsket å komme tilbake i arbeid. 15. desember 2006 fikk A varsel fra fylkesrådet om oppsigelse. Etter drøftelsesmøte 19. Januar 2007 traff fylkesrådet vedtak om oppsigelse.

Høyesterett behandlet først spørsmålet om oppsigelsen hadde saklig grunn, jfr. aml. § 15-7 (1) deretter om arbeidsforholdet skulle bestå etter aml. § 15-12 (1) annet punktum.

Saklig oppsigelse

I spørsmålet om oppsigelsen hadde saklig grunn uttalte Høyesterett at aml. § 15-7 (1) gir anvisning på en konkret skjønnsmessig avveining av virksomhetens og den ansattes interesser. Det avgjørende er om det etter en samlet vurdering anses rimelig og naturlig at arbeidsforholdet bringes til opphør. Det fremheves at terskelen for oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold er høy, og at det kreves særlig strenge krav der arbeidstaker har opptrådt uakseptabelt utenfor tjenesten.

Oppsigelsen fra fylkeskommunen gjaldt As stilling som webredaktør. Høyesterett slår fast at As stilling ble endret til rådgiver IKT. Etter en helhetsvurdering der partenes oppfattelse av As stilling var relevant, anså Høyesterett endringen for å være varig.

HR uttaler at oppsigelsen gjelder As stilling som webredaktør, og at en oppsigelse som gjelder en stilling A ikke innehar, er ugyldig.

HR uttaler at A ikke har opptrådt illojalt ovenfor Fylkeskommunen, da han hele tiden har oppfordret sine overordnede til å ta kontakt med forsvarer for ytterligere informasjon om saken. Det blir uttalt at A ikke er å bebreide for at arbeidsgiver ikke skaffer seg tilstrekkelig kunnskap om saken.

Førstvoterende konkluderer med at oppsigelsen er ugyldig. Dommen er enstemmig.

Førstvoterende fastslår at hovedregelen etter bestemmelsen er at når en oppsigelse kjennes ugyldig, skal arbeidsforholdet bestå. Det åpnes likevel for et snevert unntak. Domstolene kan i særlige tilfeller bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom den etter avveining av partenes interesser finner at det vil være “åpenbart urimelig” at arbeidsforholdet fortsetter.

HR uttaler at spørsmålet om gjeninntreden må vurderes i relasjon til As stilling som rådgiver IKT, ikke som webredaktør. De mener derfor at fylkeskommunen vanskelig kan høres med at det åpenbart er urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Høyesterett legger vekt på at Fylkeskommunen er en stor arbeidsgiver som har gode muligheter til å finne egnete arbeidsoppgaver for A.

Det uttales at det er sterke motforestillinger mot å legge vekt på at A ikke har vært i arbeid siden september 2006 da det er fylkeskommunen som har brukt for lang tid på behandling av saken. Det sies også at det kun i begrenset grad er åpning for å trekke de straffbare forholdene inn i vurderingen etter § 15-12 (1) 2.pkt, når disse allerede har ført til en endring av ansvars- og arbeidsoppgavene.

Førstvoterende uttaler at manglende tillit til A ikke vektlegges fordi fylkeskommunen, som andre arbeidsgivere, plikter å sørge for et inkluderende arbeidsliv og å motvirke utstøting fra arbeidslivet, jfr. aml. § 1-1 bokstav e.

Det konkluderes med at A kan gjeninntre sin stilling som rådgiver IKT. Dommen er enstemmig.