ja_mageia

IINTERVJU - HVILKE SPØRSMÅL HAR ARBEIDSGIVER LOV TIL Å STILLE?

Skrevet av Eivind Arntsen, Advokat Oslo

 I jobbsammenheng blir det ofte foretatt intervjuer etter at arbeidsgiver har utlyst stilling og mottatt søknader. Hensikten bak slike intervjuer er som regel at arbeidsgiver skal kunne få et bedre inntrykk av søkeren, enn det som fremgår av selve søknaden. Vanligvis ønsker arbeidsgiver en rekke opplysninger av arbeidssøkeren på intervjuet, men av hensyn til arbeidssøkeren er det likevel en rekke opplysninger arbeidsgiver ikke kan kreve.

Når det gjelder helseopplysninger som for eksempel spørsmål om sykdommer, bruk av medisiner, depresjoner, menstruasjonsplager osv. kan arbeidsgiver kun stille spørsmål om forhold som er nødvendige for å utføre stillingens arbeidsoppgaver. Det er imidlertid ikke tillatt å stille generelle spørsmål om risiko for fremtidige sykdommer eller helseproblemer. Det er også uten betydning om arbeidssøkeren samtykker, arbeidsgivers rett til å innhente helseopplysninger utvides ikke av den grunn.

Dersom det er opplysninger som ikke kan kreves i utlysning eller på en annen måte, kan arbeidsgiver heller ikke ved intervju kreve slike opplysninger av en søker. Dette gjelder blant annet spørsmål om seksuell legning, hvordan arbeidssøkeren stiller seg til politiske spørsmål, om den er medlem av en arbeidstakerorganisasjon osv. Begrensninger i hva arbeidsgiver kan spørre om under et intervju, kan også følge av alminnelige prinsipper om saklighet og personvern. Søkeren skal etter regler om personvern ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, og søkerens verdighet skal ikke krenkes.

Ved vurderingen av hvilke spørsmål som er nødvendige for å vurdere om søkeren er egnet til stillingen, vil stillingens art ha betydning. Ved lederstillinger vil det i større grad være mer rimelig å stille spørsmål som belyser søkerens personlighet for å undersøke søkerens lederegenskaper, enn ved stillinger der det er tale om mer underordnet arbeid, slik som sekretær, assistent osv.

Skrevet av Rachna Rohatgi, som arbeider som juridisk assistent ved Advokatfirmaet Arntsen. Rohatgi studerer ellers juss ved Universitetet i Oslo, og er for tiden på 4.avdeling. Hun har arbeidet som saksbehandler hos JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), hvor hun blant annet bisto med rådgivning innenfor utlendingsrett, boligrett, odel og internasjonal privarett. For tiden arbeider hun hos Advokatforeningens Aksjons- og Prosedyregruppe i utlendingsrett og for Advokatforeningens Disiplinærutvalg, ved siden av studiet.